Harald Martinsen har i over femti år vært sentral i norsk utviklingspsykologi. Etter avsluttet utdanning i 1972 og en periode som vitenskapelig assistent og universitetsstipendiat ble han i 1979 førsteamanuensis ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo. I 1993 flyttet han til Institutt for spesialpedagogikk, der han først var leder for Det nasjonale autismeprogrammet og det etterfølgende Autismenettverket, og senere arbeidet som professor. Han var en kort periode knyttet til NTNU som professor og en lengre periode som professor II.

Haralds forskning har stor bredde, og han har gitt viktige bidrag til forståelsen av barns utvikling. Han la vekt på at utviklingspsykologien omfatter både barn med typisk utvikling og barn med uvanlige utviklingsforløp, og at den skal bidra til tiltak og omsorg for barn med vansker. Harald var særlig opptatt av å forstå særtrekkene hos autistiske barn, ungdommer og voksne, og de utfordringene disse møter i sitt sosiale liv. Han var nysgjerrig og ville forstå det rare og sære, ikke som patologi, men som utvikling og levd liv med andre forutsetninger enn barn flest. I de senere årene var han opptatt av behandling av mennesker med autisme og flere diagnoser, som synshemning, Down-syndrom og angst.

Harald var viktig for mange, en inspirator med stor smittekraft. Han har publisert et stort antall artikler og bøker om utviklingspsykologi og arbeid med barn med ulike vansker. Han førte sin omfattende kunnskap videre til flere generasjoner av studenter, var åpen og møtte studentenes ideer med engasjement og entusiasme – og en god porsjon humor. Harald bygget opp et nasjonalt faglig nettverk av høy internasjonal kvalitet og formidlet en faglig og human forståelse av autistiske mennesker til studenter, fagfolk og offentligheten.

Samarbeidet med Autismeforeningen var sentralt i Haralds faglige arbeid. Han hadde utallige møter og hjemmebesøk for å forstå barna bedre og lære fra familiene om hvordan det er å leve med autisme i dagliglivet, og har bidratt til å gi mennesker med autisme og deres familier bedre livsforhold, og til at de nå i større grad enn tidligere får den hjelpen de trenger. Han bygget opp faglig og menneskelig tillit hos mennesker som har vanskeligheter med å forstå andre mennesker og samfunnet rundt seg, en tillit som var viktig i utviklingen av et tilbud som autistiske mennesker og deres familier opplever som sitt eget. Det var særlig for arbeidet for autistiske mennesker og deres familier Harald i 2012 fikk Kongens Fortjenstmedalje.

Harald gikk av med pensjon i 2012, men fortsatte å være faglig aktiv til tross for helsemessige problemer. I 2015 og 2016 var han hovedforfatter på to bøker om tiltak for mennesker med autismespekterforstyrrelse. I 2023 utga han boken Unikt menneskelig, som oppsummerer hans livslange interesse for evolusjonen og biologiske forutsetninger for utvikling og kulturalisering.

Som Haralds venner og kolleger har vi fått ta del i hans store kunnskaper gjennom samarbeid og diskusjon over flere titalls år. Vi kommer til å savne samtalene.

Våre tanker går til Haralds familie, og særlig til Liv, som har vært en god støtte for ham i alle disse årene.

Sissel Berge Helverschou, Finn Hesselberg, Magne Mæhle, Halvor Nordeng, Ernst Ottem & Stephen von Tetzchner