Joakim Coleman Ebeltoft undersøkte videreføringen av sosioøkonomisk status og psykisk lidelse som et samspill mellom genetikk og miljø. I doktorgradsarbeidet bruker han formue som sosioøkonomisk indikator, som er mer skjevfordelt og kan være mer egnet til å forklare ulikheter enn utdanning, yrke og inntekt.

I sin første avhandlingsartikkel brukte Ebeltoft data fra 170 000 personer i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen for å undersøke genetisk og miljømessig påvirkning på sosioøkonomisk status. Arvelighetsestimatene var høyest for utdanning og deretter yrke: Personer med likere gener har typisk likere utdanningsnivå og yrker.

I den andre artikkelen undersøkte Ebeltoft sammenhengen mellom foreldres sosioøkonomiske status og psykiske lidelser hos deres barn (n = 1 400 000). Formue hadde sterkere sammenheng med psykisk lidelse enn utdanningsnivå, yrke og inntekt: Blant familier med 20 % lavest formue var forekomsten av psykiske lidelser hos barna nesten doblet (87 %) sammenlignet med familier med 20 % høyest formue. Selv da Ebeltoft kontrollerte for likhet mellom søsken var formue av betydning, som tilsier at sammenhengen ikke kun gjenspeiler genetisk videreføring og delt miljø.

I den tredje artikkelen undersøkte Ebeltoft barns betydning for foreldrenes økonomi. Med en ny metode regnet forskerne på betydningen av barns unike genetiske sammensetning, kontrollert for genetisk likhet mellom foreldrene og barna. Til tross for tegn på at barns karakteristikker påvirker økonomien til mødre og fedre ulikt, viste studien få robuste koblinger. Ebeltoft argumenterer for at barns påvirkning trolig dempes av velferdstiltak, som sikter på sosial utjevning tross ulike forutsetninger.