Stene-utvalget plantet et frø

Psykologspesialist Heidi Elisabeth Svendsen satt i Barnevernsinstitusjonsutvalget. Blant anbefalingene i den nasjonale offentlige utredningen (NOU-en) levert i 2023 foreslo utvalget at ansvaret for «spesialisert rusbehandling burde flyttes fra barnevernet til helsetjenesten». Idéen står seg godt på papiret, men spesialisthelsetjenesten må gjøre reelle endringer, sier Svendsen, på besøk hos Psykologtidsskriftet.

– Mange barn med rusmiddelproblemer vil ikke møte opp til time

– Sånne som meg som har jobbet i PHBU, er vant til å jobbe poliklinisk, men mange barn med rusmiddelproblemer vil ikke møte opp til time. De skrives ofte ut etter at de ikke møtte opp til noen avtaler. Systemet er ikke helt rigget for dem.

Det nye tilbudet må være ambulant, fleksibelt, oppsøkende og utholdende, oppsummerer Svendsen. Frivillighet må fortsatt være hovedprinsippet, men ikke et adgangskrav til helsehjelp. Tjenestene må unngå å anta at ungdom med rusmiddelproblemer ikke kan hjelpes bare fordi ungdommen er ambivalent til behandlingen eller trekker seg unna, utdyper hun, men heller fortsette å ta kontakt og forsøke å bygge en relasjon over tid.

Svendsen sier hun er spent på hvor godt BUP og TSB vil samarbeide i praksis. For at barna skal få tilgang til spesialisert kompetanse på rusfeltet, må TSB være mer enn en ekstern rådgiver, sier hun.

Psykologspesialisten advarer mot å kaste barnet ut med badevannet. Barnevernsinstitusjoner sitter på viktig kompetanse for god rusbehandling, sier hun, for eksempel evnen til å stå i avvisning og uro over tid. Dessuten, gitt at barn med rusmiddelproblemer fortsatt skal bo på barnevernsinstitusjoner, vil institusjonene fortsatt trenge kompetanse på rusfeltet, legger hun til. Behandlingen i spesialisthelsetjenesten må komme i tillegg til institusjonstilbudet – ikke i stedet – insisterer Svendsen.

RHF-ene har levert en plan

Vi møter Cecilie Skule og Inger Meland Buene på Helse Sør-Øst sitt kontor i Oslo sentrum. Begge har spilt sentrale roller i RHF-enes arbeid med en plan for å bygge ut behandlingstilbudet til barn og unge med rusmiddelproblemer. Skule, som er psykologspesialist og assisterende fagdirektør for psykisk helsevern og rusbehandling i regionen, ledet styringsgruppen for arbeidet. Buene, som er legespesialist i barne- og ungdomspsykiatri, ledet prosjektgruppen.

– Noen av pasientene er allerede i spesialisthelsetjenesten og har kanskje ikke fått god nok eller godt nok koordinert hjelp, sier Skule. Hun forteller at det var bred enighet i prosjektgruppen om å gi hovedansvaret for behandlingen til PHBU i tett samarbeid med TSB. I mai 2026 landet planen på bordet til HOD.

Buene sier planen gir høy vekt til ambulante tjenester – noe spesialisthelsetjenesten har mye erfaring med noen steder, men ikke alle. Hun fremhever også forslaget om å gjennomgå spesialistutdanningene for psykologer og leger, for å sikre den nødvendige kompetansen.

– Det vil komme nye pasienter og behov for kompetanse.

Psykologtidsskriftet påpeker at spesialisthelsetjenesten allerede sliter med kapasitet, og spør hvor ressursene til det nye ansvaret skal komme fra. Skule viser til kostnadsestimatene i planen og sier:

– Anslaget er det beste anslaget vi kunne gi. Alle er kjent med at tjenestene opplever stort press i perioder. Noen av pasientene i gruppen er i tjenestene fra før, men det vil komme nye pasienter og behov for kompetanse.

Et ekspertpanel enes om råd

Line Brotnow Decker jobber som spesialrådgiver ved Oslo universitetssykehus og leder det tverrfaglige ekspertpanelet som skal komme til konsensus om anbefalinger for tjenesteutviklingen. Psykologtidsskriftet møter henne på Gaustad i kontorene til Nasjonalt kompetansesenter for rus- og avhengighetslidelser, alvorlige samtidige psykiske lidelser og personlighetsforstyrrelser (NRAPP), som nedsatte panelet på oppdrag fra Helsedirektoratet og Bufdir. Decker er psykologspesialist, forsker og tjenesteutvikler. Hele karrieren hennes har dreiet seg om barn og unge med alvorlige og sammensatte vansker.

Fordi problemene til barn med rusmiddelproblemer er såpass sammensatte, passer barnas behov dårlig med dagens sektoriserte tjenester, sier Decker. Utfordringen er velkjent, påpeker hun. Så tidlig som i 1982 – før Decker ble født – sto det i en NOU om barnemishandling og omsorgssvikt at forskjellige instanser alle kunne overse problemer – «kanskje i den tro at ‘det som ikke tilbys av oss blir ivaretatt av de andre’» – og at instansene måtte samordne seg for å nå frem med effektiv hjelp til trengende barn og familier.

Decker sier det første – og vanskeligste – steget hvert medlem i ekspertpanelet har måttet ta, er steget ut av eget perspektiv. Mye ved barnevernssektoren kan være mystisk for helsepersonell og omvendt, sier hun. Sektorene har forskjellige formål, mandat, regelverk og yrkesgrupper. På grunn av forskjellene mellom sektorene – i tillegg til utfordringen med å skille helsehjelp fra omsorg, utviklingsstøtte og beskyttelse, og det faktum at barnevernsinstitusjoner fortsatt vil ha en naturlig rolle i behandlingen – kan ikke ansvaret for spesialisert rusbehandling egentlig «flyttes» fra barnevernsinstitusjoner til spesialisthelsetjenesten, påpeker Decker.

– Vi oppfatter at det ikke er mye forskning å se til.

Flere kjennetegn ved barn med rusmiddelproblemer gjør det vanskelig å forske på effektene av hjelpetiltak for gruppen, forklarer Decker og gir tre eksempler. For det første er det store forskjeller mellom individer i gruppen. For det andre har barna ofte så alvorlige problemer at det ville være uetisk å sette dem på venteliste. For det tredje faller de ofte fra behandling. Fordi kunnskapsgrunnlaget fra forskning er såpass tynt, har panelets sammensetning og arbeid vektlagt praksis og erfaring, sier Decker.

– Forskning har ikke vært et stort fokus, fordi vi oppfatter at det ikke er mye forskning å se til.

Spilhaug-utvalget løfter blikket

Regjeringen oppnevnte Rusbehandlingsutvalget i juni 2025. Utvalgets mandat nevner barn og unge konkret i forbindelse med kunnskapsgrunnlaget for rus- og avhengighetsbehandling, innretting av tvangstiltak og medvirkning fra pårørende. Leder for utvalget, Guri Spilhaug, understreker at utvalget ikke kan diskutere innholdet i utredningen før de leverer NOU-en med frist 30. april 2027.

I en e-post til Psykologtidsskriftet skriver Spilhaug at utvalget ser positivt på at RHF-ene og direktoratenes ekspertpanel belyser noen av de samme spørsmålene som utvalget fra andre vinkler. Utvalget vil lene seg på planen til RHF-ene og rådene til ekspertpanelet, men samtidig forsøke å utfylle og supplere de foregående arbeidene, sier hun.

Kommunale tjenester har uttrykt bekymring for at barn og unges rusmiddelproblemer reduseres til et spørsmål om spesialisert behandling, forteller Spilhaug. I den grad planen til RHF-ene og anbefalingene til ekspertpanelet er begrenset til spesialisthelsetjenesten, har utvalget en jobb å gjøre rundt pasientgruppens behandlingsbehov i resten av helsetjenestene, forklarer hun. Jobben kan innebære å se på hvilken kunnskap som finnes om lavterskeltiltak i kommunen, inkludert hvordan kommunene og spesialisthelsetjenesten kan samarbeide, sier Spilhaug.

Anm. Saken ble oppdatert kl. 13:16 01.10.2026. I en tidligere versjon sto det at fristen til Rusbehandlingsutvalget er 1. desember 2026. Den nye fristen er 30. april 2027.

Referanser