Vanskelig å etterprøve

De første studiene på feltet rapporterte at tre fjerdedeler av nordamerikanske spedbarn mellom fem og ni måneder foretrakk Hjelperen (Hamlin & Wynn, 2011; Hamlin et al., 2007). Etter hvert fikk imidlertid Hamlin og Wynn sin egen lille replikasjonskrise da flere uavhengige forskergrupper i Europa ikke lyktes med å replikere resultatene (Cowell & Decety, 2015; Loheide-Niesmann et al., 2021; Salvadori et al., 2015; Vaporova & Zmyj, 2020).

Ved The Early Brain Development Group ved Institutt for psykologi på NTNU gjennomførte vi i 2022 og 2023 to konseptuelle replikasjonsforsøk av Hamlin og Wynns opprinnelige studie (Hamlin & Wynn, 2011). Vi samlet inn data både i Norge og i Indonesia for å undersøke preferansen for prososiale aktører hos spedbarn i ulike kulturer. I tillegg gjennomførte vi en metaanalyse for å estimere en effekt basert både på våre egne funn og andre, tidligere studier.

Lite støtte for å foretrekke hjelpsom aktør

I våre eksperimenter foretrakk et lite flertall spedbarn Hjelperen, men preferansen var ikke statistisk signifikant. Metaanalysen viste en signifikant samlet preferanse for prososiale dukker på 58 % på tvers av de inkluderte studiene. Yngre spedbarn i nordamerikanske utvalg, hovedsakelig undersøkt i Hamlin og Wynns laboratorium, viste sterkest preferanse. En metaanalyse uten de nordamerikanske studiene ga en preferanse for Hjelperen på 53 %, som ikke var statistisk signifikant.

Skudd for baugen for medfødt moralsk kjerne

Våre eksperimentelle funn gir ikke støtte til hypotesen om at spedbarn foretrekker prososiale aktører ved ni måneders alder. Studien føyer seg dermed inn i en rekke av europeiske replikasjonsforsøk de siste ti årene som ikke har funnet støtte for originalfunnet (Raggio et al., 2015; Salvadori et al., 2015; Vaporova & Zmyj, 2020). Resultatene fra vår metaanalyse viser en statistisk signifikant preferanse for prososiale aktører, men samtidig er effekten betydelig mer beskjeden enn i originalfunnene og i hovedsak knyttet til ett enkelt miljø i Nord-Amerika.

Det er svært vanskelig å avgjøre hva et tre, fem eller ni måneder gammelt spedbarn tenker eller foretrekker, basert på hvor det ser, eller hva det strekker seg etter. En parsimonisktolkning av forskningen på spedbarns handlingsforståelse i de to første leveår er at den bare viser forståelse av intention-in-action (Csibra & Gergely, 1998), som vil si at barnet kun oppfatter handlingens formål. Forskning av William Fabricius og kolleger viser at barn først forstår falske oppfatninger (theory of mind) i seks- til syvårsalderen (Fabricius et al., 2021). Forklaringen gir dermed et bilde av spedbarns mentale kapasitet som mer begrenset enn det Hamlin og Wynn legger til grunn i sin teori om tidlig sosial kognisjon.

Som en del av samarbeidsprosjektet ManyBabies gjennomførte en gruppe forskere en replikasjonsstudie på det tidligere nevnte Hill climber-paradigmet (Lucca et al., 2025). 567 barn på tvers av laboratorier i flere ulike land deltok. Replikasjonsforsøket fant bare 49 % preferanse for Hjelperen, som ytterligere svekker hypotesen om en medfødt moralsk kjerne.

Hamlin og Wynns studier blir stående som et klassisk eksempel på hvor viktig det er med replikasjon i utviklingspsykologien. Idéen om at mennesker er født med en ferdig moralsk kjerne, er i dag høyst omstridt og har med dette fått enda et skudd for baugen.