– Du ble enstemmig valgt av fakultetsstyret forrige torsdag. Gratulerer!

– Takk for det!

– Jeg spør som journalister spør atleter som har vunnet noe: Hvordan føles det?

– Hehe, det kjennes veldig bra. Vi har etablert et veldig godt og motivert dekanatteam som er veldig klare for å gå i gang med arbeidet.

– Fakultetet har et underskudd i frie midler på flere titalls millioner. Ingen stilte til valg før den opprinnelige fristen, kanskje fordi den økonomiske situasjonen vil gjøre jobben så vanskelig. Er du masokist?

– Det er helt klart at fakultetet er i en utfordrende økonomisk situasjon. Det er forståelig at det kan være vanskelig å mobilisere folk til å gå inn og ta på seg den typen ansvar. Men vårt dekanatteam er veldig glad for at vi har samlet oss på tvers av institutter, og vi er et team som jeg tenker vil ivareta både et helhetlig og langsiktig perspektiv for å bevare og styrke fakultetets situasjon.

– Hva gjorde at du ville stille?

– Jeg ble sterkt oppfordret til å stille blant kollegaer, og det er jo en henvendelse jeg tar på alvor. Vi har et demokratisk styringssystem hos oss, og det fordrer at man vurderer den typen rolle når man blir bedt om det. Personlig er jeg forferdelig glad i og stolt av Det psykologiske fakultetet i Bergen. Vi er det eneste psykologiske fakultetet i landet. Og jeg har vært profesjonsstudent her og tatt doktorgraden min her, og ser for meg å leve et langt liv fortsatt på fakultetet. Innimellom så er det din tur for å gjøre en ekstra innsats.

– Hva tenker du om budsjettkrisen?

– Vi har en situasjon som krever at vi prioriterer og skaper balanse i måten vi driver hele virksomheten vår på. Det er utfordrende, men vi har også i fakultetet vårt sterke fagmiljøer som produserer forskning av høy kvalitet. Vi tilbyr samfunnsrelevante studieprogram, med god innsøking hovedsakelig og god studiepoengproduksjon. Og vi har en høy fullføringsgrad blant studentene. Det gjør oss også robuste i møte med det økonomiske underskuddet som har akkumulert seg over tid.

– Hvilke konkrete tiltak vil du gjøre umiddelbart for å redusere underskuddet?

– Fakultetsstyret er det øverste styringsorganet hos oss. De har vedtatt en langsiktig økonomisk rammeplan som skal bringe oss i balanse innen 2027. Denne planen må vårt team følge opp og gjennomgå når vi tiltrer i august sammen med det nye fakultetsstyret. Og så er det viktig å ivareta ansattes trivsel og kvaliteten i arbeidet vårt gjennom perioden hvor vi nå gradvis kommer til å bli færre ansatte som skal løse oppgavene våre. Der har fakultetet allerede startet tiltak rundt dimensjonering av studieprogrammer og programporteføljen vår. Det arbeidet vil vi følge opp når vi tiltrer i høst.

– I et debattinnlegg i januar skrev kollegaer av deg ved fakultetet: «Mangelen på styring av den forestående nedbemanningsprosessen, og dermed muligheten til å sikre nødvendig kompetanse, er bekymringsfull fra vårt synspunkt.» Deler du bekymringen?

– Vi er nødt til å unngå at redusert bemanning fører til at nøkkelfunksjoner i studieprogrammer forsvinner uten at vi klarer å erstatte dem. Vi har lovpålagte krav knyttet til enkelte av våre studieprogrammer, som profesjonsstudiet i psykologi, og det er viktig at vi opprettholder kvaliteten i disse programmene. Her må vi ha en god dialog med Universitetet i Bergen sentralt. Vi er forpliktet til å prioritere helsefag. Det kommer frem av tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til universitetet. Det skal vi følge opp. For å sikre at vi ivaretar disse kravene for utdanning hos oss, så har vi i vårt team styrket laget ved at vi gjenoppretter en egen visedekanrolle for profesjonsstudiet i psykologi.

– Betyr det at dere kommer til å prøve å styre nedbemanningen?

– «Nedbemanning» er et begrep med ganske klare juridiske implikasjoner. Det vi har å gjøre med her, er en stillingsstopp. I den økonomiske rammeplanen ligger det forskjellige scenarioer med naturlige avganger. Så er det slik at vi har forpliktelser gjennom RETHOS (nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene, red.anm.) og gjennom normeringsgrunnlaget til tilsynsrapporter fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, red.anm.) som gjør at vi har noen minstekrav vi må forholde oss til når det gjelder blant annet profesjonsstudiet. Og hvis vi kommer i en situasjon der vi ser at vi ikke får det til innenfor den rammeplanen som er lagt, så er det nødvendig for oss å ha en dialog med universitetet sentralt om hvordan vi skal oppfylle våre forpliktelser.

– Helge Holgersen, en annen kollega av deg, sa i et intervju til en sak om ditt kandidatur at et dekanat med politisk tæl vil gjennomgå hele studieporteføljen og vurdere å droppe program. Er dere i så fall et dekanat med politisk tæl?

– I den økonomiske situasjonen som fakultetet har nå, så må vi gå sammen med fagmiljøet og ta stilling til hvordan programtilbudet vårt kan utvikles videre. Det er et langsiktig og strategisk arbeid. Da blir det viktig å få fram ulike synspunkter. Nå er det sånn at det allerede er igangsatt arbeid med gjennomgang av studieporteføljen. Det arbeidet kommer vi til å følge opp. Det handler både om dimensjonering innad i programmer, men også hele programporteføljen vår.

– Kan fakultetet opprettholde et like bredt tilbud av studier som nå og samtidig sikre kvaliteten i profesjonsstudiet? Hva tenker du om spenningsforholdet mellom profesjonsstudiet og andre studier?

– Vi i vårt team ser det nok ikke primært som en interessekonflikt at man samler ulike utdanningsløp med forskjellige formål på vårt fakultet. Snarere tvert imot så er jo styrken til fakultetet nettopp det at ulike fagmiljøer og utdanningsløp møtes. Som det eneste psykologiske fakultet i Norge så er vi faktisk i en unik posisjon til å drifte og videreutvikle en bredde av studier innenfor våre disipliner. Vårt utgangspunkt er at vi utdanner fremtidige yrkesutøvere som vil møte krav om økt samhandling på tvers av disipliner. Her har vi et potensial ved å lage og videreutvikle mer fleksible utdanningsprogrammer og emner som kan gi studenten tverrfaglig, forskningsbasert undervisning, samt erfaring med tverrfaglig samhandling, gjennom sine studieløp. Det er en styrke.

– Apropos å jobbe på tvers: I en ny rapport om forskningen ved fakultetet får dere skryt, men evalueringskomitéen skriver også at forskningen ved fakultetet virker fragmentert. Hva tenker du om den kommentaren?

– Der tror jeg du har fått gode svar fra sittende prodekan for forskning. Og så er det jo slik at denne rapporten gir et utenfrablikk og står på egne ben som en evalueringsrapport. Uansett om vi deler vurderingen i denne rapporten eller ikke, så gir jo dette oss et løft for videre arbeid med forskningsaktiviteten ved fakultetet. Så dette er en rapport vi kommer til å sette oss grundig inn i når vi begynner, og legge som grunnlag for videre arbeid med kvaliteten på forskningen ved vårt fakultet. Generelt tenker jeg det er potensial for mer samhandling og samordning, men i forhold til denne rapporten, så trenger vi tid til å sette oss inn i vurderingsgrunnlaget og konklusjonene før vi kan uttale oss om dem.

– Et litt mer hyggelig spørsmål til slutt: Hvilken del av jobben ser du mest frem til?

– Hehe, jeg ser frem til å jobbe sammen med et sterkt motivert dekanatteam, hyggelige og dyktige medarbeidere og engasjerte studenter. Jeg tenker vi er i en situasjon hvor vi trenger å gå sammen på ulike nivåer av organisasjonen og gjennomføre de endringene som gjør at vi kommer styrket ut som fakultet – at vi styrker fakultetets posisjon – og at vi også i fremtiden er i stand til å fylle vårt viktige samfunnsoppdrag både med kvalitet og integritet.