Utmerket i Oslo

Om PSI konkluderer komitéen: «The committee's overall evaluation of PSI is highly positive, describing it as very strong overall, with certain aspects standing out as truly excellent.»

Styrkene til PSI, skriver komitéen, er deres omfattende strategi for forskning og satsing på forskning som møter behov i samfunnet.

Men også PSI har rom for forbedring, ifølge evalueringen.

Komitéen foreslår flere tiltak, blant annet mentorprogram og ledertrening for kvinnelige forskere for å utjevne kjønnsmessig ubalanse i seniorstillinger ved instituttet.

I instituttets egen nyhetssak om evalueringen (Psykologisk institutt, 2025) sier forskningsleder Espen Røysamb at PSI følger opp anbefalingene:

«Vi er allerede i gang med organisering av forskningsstøtten. Vi ser på kjønnsbalansen i toppstillinger, og vi jobber med en egen strategi for forskningsinfrastruktur.»

Fragmentert i Bergen

På tross av budsjettkrise (Oxman, 2025) vurderes forskningen ved Det psykologiske fakultet i Bergen som både sterk og veldig sterk på flere områder, og rapporten angir at forskningen er høyst relevant for samfunnet og ulike pasientgrupper.

Samtidig virker fakultet fragmentert, noe som gjør det vanskelig å iverksette en fellesstrategi for forskning. Per nå er forskningsstrategiene ved fakultetet svært generelle, ifølge evalueringen.

Komitéen foreslår en revurdering av hvordan fakultetet er organisert – spesielt med tanke på små forskningsgrupper, inkludert Forskningsgruppen for arbeidsmiljø, ledelse og konflikt (FALK) og forskergruppen ved Senter for krisepsykologi.

Små grupper er mer sårbare for omprioritering av midler og ansettelser, ifølge komitéen.

Karsten Specht er professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi og avtroppende prodekan for forskning ved Det psykologiske fakultet i Bergen.

Han svarer på spørsmål om EVALMEDHELSE-rapporten via e-post. Svarene er kortet ned.

– Hva tenker du generelt om evalueringen av forskningen ved fakultetet?

«Rapporten gir et differensiert og anerkjennende bilde, og det er jeg glad for.

Rapporten peker på at vi har flere svært velfungerende forskningsgrupper hvis vi ser på publikasjonskvalitet, betydning for samfunnet og internasjonalt samarbeid. Dette gir fakultetet og de aktuelle forskningsgruppene en viktig anerkjennelse.

Samtidig peker rapporten på forskningsgrupper som kan bli sterkere på områder som prosjektportefølje, antall medlemmer og samarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

For fakultetet samlet peker evalueringen på at vi kan bli bedre blant annet når det gjelder samordning mellom forskningsgrupper og fagdisipliner innad, og samarbeid med kolleger i andre land.

Evalueringen er meget nyttig i en fase der vi må arbeide enda mer systematisk enn før for å nå opp i søknader om ekstern finansiering av helserelatert forskning.»

– Hva tenker du om kommentaren til komitéen om at fakultetet virker fragmentert, og at dette kan være et strategisk problem?

«Vi kjenner oss godt igjen i beskrivelsen av at den helserelaterte forskningen ved fakultetet kan synes fragmentert med potensialer for samordning. Etter evalueringen ble sendt inn i fjor, har fakultetet initiert og fasilitert flere prosesser for å styrke samhandling.

Tiltakene inkluderer blant annet flere søknader om forskningssentre for kunstig intelligens og et senter for fremragende forskning, som skal samle flere av forskningsgruppene. Vi har også vurdert en omstrukturering av fakultetets enheter. Dette er pågående og langsiktige prosesser.»

Utydelig i Trondheim

Forskningsstrategien ved Institutt for psykologi i Trondheim samsvarer godt med strategiene til fakultetet og universitetet ellers, vurderer komitéen. Instituttet beskrives som en veldig sterk administrativ enhet på mange områder og fremragende på noen.

Men også instituttet i Trondheim har flere små og sårbare forskningsgrupper, ifølge evalueringen, inkludert gruppen Healthy workplaces.

Komitéen anbefaler instituttet å legge mer strategisk vekt på tverrfaglig samarbeid, og å utvikle en tydeligere handlingsplan for å støtte samtlige forskningsgrupper.

Utsatt i nord

Komitéen ledet av Wykes evaluerte også forskning ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord), separat fra Institutt for psykologi ved UiT. Vurderingen av senteret er mer nøktern, med søkelys på strategiske utfordringer.

Komitéen skriver at RKBU Nord må balansere kravene til både instituttet ved UiT, som senteret er tilknyttet, samt til Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som finansierer senteret. Balansegangen kan være en utfordring for å gjøre tydelige, langsiktige prioriteringer for forskning.

Samtidig er RKBU Nord bekymret for å miste tilknytningen til universitetet og medfølgende ressurser.