Det ene forutsetter det andre

Hensikten med min ytring var ikke å lukke foreningens blikk innover, men å påpeke hvordan fraværet av en tydelig styrekultur og en mer korrekt maktfordeling mellom sekretariatet og sentralstyret svekker oss som forening. I stedet for å fungere som et kraftfullt politisk verksted, med reell innflytelse på faglige og samfunnsstrategiske prioriteringer, opplevde jeg sentralstyret som et organ med symbolsk funksjon med liten reell styring, og der mye allerede var avgjort i samspillet mellom presidentskap og ledelsen i sekretariatet.

Problemet er ikke manglende vilje eller innsats fra enkeltpersoner. Jeg har bare møtt dyktige og engasjerte folk i sekretariatet. Min kritikk retter seg eksplisitt mot ledelsesnivået, og måten makt og beslutninger kanaliseres på. Når styret ikke gis rom til å definere sine egne prioriteringer, diskutere overordnede mål og avklare hvor det ønsker å bruke energi – får vi ikke et kollegium som sammen setter retning. Da får vi heller ikke en organisasjon med klar retning utad.

Når presidentskapet heller enn å fasilitere et aktivt, samlet og diskusjonsdyktig styre går i allianse med sekretariatsledelsen, skapes det maktubalanse. Tillitsvalgte som stiller spørsmål ved formen eller forsøker å løfte prinsipielle diskusjoner, risikerer å bli skjøvet til side. Den strategiske kapasiteten i sentralstyret forblir uforløst.

Det finnes ingen motsetning mellom god intern organisering og en sterk samfunnsrolle – tvert imot. En psykologforening med tydelig retning, gode beslutningsprosesser og et motivert, velfungerende og potent sentralstyre som jobber kollektivt og målrettet, vil ha større mulighet til å prioritere fagutvikling, innovasjon og påvirkning. En slik organisasjon kan svare mye bedre på behovet til 14-åringen på venteliste, eller kommunene som leter etter nye løsninger.

Jeg er enig i at vi trenger en ny fortelling. Men den må ikke bygge på forestillingen om at vi må velge mellom å være samfunnsrelevante og å jobbe med organisering, prosesser og ledelse. Det ene forutsetter det andre.

Dersom vi ønsker en forening som evner å løfte fag og profesjon i en kompleks og krevende tid, må vi samtidig stille krav til hvordan vi organiserer arbeidet internt. Et sterkt demokrati og et handlekraftig styre er ikke noe vi kan sette på vent til «køene er kortere». Et velfungerende styre er selve verktøyet som gjør det mulig å skape varige løsninger for befolkningen.