Den trygge basen forsøkes smurt utover steder den ikke hører hjemme.
Problemene løses ikke av å benekte at de finnes.
Det er mulig å arbeide for bedre vern av stipendiatene uten å redusere dem til ofre eller «au pairer».
Profesjoner har regler nettopp fordi enkeltpersoners skjønn ikke alltid er nok.
Stipendiatlivet innebærer blodslit, men også mulighet til å bli best i verden.
Profesjonen må reflektere over og tydeleg formidle den breie kompetansen som ligg i psykologrolla.
Kan det være at stipendiater soler seg i glansen av sin veileder, ikke omvendt?
I møte med kompleksitet er det naturlig å søke mot det entydige. Men tiltakene for å fremme god fagetikk må være formålstjenlige.
«Den flinke pike» har fått et språk, men «Den gode sønn» lever fortsatt i stillhet.
Stipendiatene er universitetets au pairer. De gjør jobben professorene senere tar æren for.
Spørsmålet er hvordan vi kan delta i den politiske debatten på en god måte, faglig som etisk.
Å ha åpne samtaler er også en del av psykologers samfunnsansvar, og kan gjøres med faglig integritet.
Å sette ytringsfrihet opp mot profesjonsetikk svekker den faglige samtalen.
Fagetisk råd (FER) fremstår defensivt, med en fagetisk visjon formulert i et tungt og høystemt filosofisk språk.
Silje Schevig mener min kritikk av hennes podkast er et forsøk på å håndheve politisk konformitet. Men å kritisere dårlig argumentasjon er ikke å undertrykke dissens.
Ole Jacob Madsen stempler mine gjesters systemkritikk som «konspiratorisk». Jeg mener vi må skille tydelig mellom profesjonsetikk og personlig politisk lojalitet.
Haldor Øvreeide kritiserer Fagetisk råd for å være unnvikende og passive. Her tydeliggjør FER sin fagetiske visjon, og hvordan de ønsker å tilnærme seg fagetiske problemstillinger.
I en omskiftelig samtid vil fagetiske feil uunngåelig oppstå. Selv om vi tidvis er uenige om psykologifagets retning, må vi lytte til og ivareta hverandre for å lære av feilene sammen.
Kritikk av enkeltpersoner gjør det vanskeligere for oss som profesjon å lære av de etiske feiltrinnene som er gjort.
Silje Schevig lefler med saklighetsnormer og løfter kun frem ytringsfrihet når det tjener hennes sak. «Snakk med Silje» forblir en problematisk podkast.