Debatt

Folkehelseopplysning, markedskrefter og profitt
Mentalhelsemarkedet er blitt en milliardindustri. Formidlingskonteksten krever kontinuerlig fagetisk refleksjon over egen praksis.

Ettertidens dom over dagens anoreksibehandling
Kan vi en dag komme til å dømme dagens anoreksibehandlere for å ha gjort mer skade enn gagn?

Psykologiens betydning i samfunnsutviklingen
Krig skapes av mennesker. Det gjør også fred.
/Terje Opsahl_foto privat_some.jpg)
Når prioritering av ADHD-utredning blir ekskludering
Å nekte utredning til pasienter som trolig oppfyller diagnosekriteriene, er potensielt skadelig.

Viktig hovedsatsingsområde
Etter tre verdifulle år med «Helse gjennom arbeid» er det i år tid for å velge et nytt, slagkraftig hovedsatsingsområde.

Mind-Body ReprogrammeringsTerapi er misledende
Mind-Body ReprogrammeringsTerapi (MBRT) er en psykologisk modell forkledd som helhetlig behandling.

Tvilsom faglig tyngde
Hvis vi først skal ha en åpen og ærlig dialog om vår legitimitet og etterrettelighet, har vi langt mer alvorlige aspekter ved eget fag og egen profesjon å se nærmere på.

Prioritering, tilsyn og realisme
Tilsynsmyndighetenes viktigste rolle er å bidra til læring og forbedring. Dette skjer best ved å understøtte helseledere, fagfolk og fagmiljøer i eget kvalitetsarbeid.

An apology letter to psychology students
I hope you find a mentor who acts as your bridge and who believes in you while demonstrating patience, kindness, and honesty—even if that means redirecting you towards a path that is not theirs.

Gjennomtenkte kommersielle samarbeid
Å stille spørsmål til dem som kan gi svar, er ikke en avsporing.

Prioriteringsvegring og urealistiske forventninger
Prioriteringsvegring er ikke avgrenset til psykologer, men har blitt en av de største utfordringene for hele den norske befolkningen.

Debatten som sporet av
Det er oppløftende at flere influenserpsykologer ønsker å debattere etiske implikasjoner av fagformidling i sosiale medier. Mindre oppløftende er substansen i svarene deres.

Å dele eller ikke dele
Diskusjonen om psykologer i sosiale medier viser hvordan samfunnsutviklingen byr faget og profesjonen på nye og komplekse utfordringer. Det må vi omfavne.

Sosiale medier krever god rolleforståelse og etisk bevissthet
Applausen bør ikke avhenge av antall følgere og stilige priser, men av klok forvaltning av ansvar.

Viktig kompetanse kan gå tapt ved Universitetet i Bergen
Vi er urolige for at den vedtatte strategien for å komme i økonomisk balanse fører til at det er tilfeldig hvilken kompetanse vi mister.

Psykologene må ville prioritere
Behovet for bedre ressursstyring tvinger seg frem i helsetjenesten, som ellers i samfunnet. Fremtidens psykologer må bli bedre til å styre behandlingsressursene i riktig retning.

Forståelsen av kjønn må utvides
Ved å legge cisnormen til grunn i samfunnet og i behandlingsapparatet hindrer vi utviklingen av nye måter å leve i sitt kjønn på.

Psykologer trengs i sosiale medier
Er det lettere å kritisere en ung kvinnelig psykolog som deler kunnskap på Instagram, enn en middelaldrende mann som deltar i en TV-debatt?

Etterlengtet om fagformidling på sosiale medier
Om redaktør Gunstveit er opptatt av å skape en faglig diskusjon, burde han kanskje ha gitt leserne sine et mer representativt bilde av profilene han drar frem?

Et skjørt skille mellom konto og person
Det er godt med debatt om psykologrollen i sosiale medier, men jeg ønsker ikke å delta i den skarpe retorikken.