Landsmøtevedtak påkrevd?

Angående spørsmålet om SSTs mandat til å kjøpe et hus er det flere ting vi trenger å være oppmerksomme på.

Her er det relevant å huske at SST fikk vedtatt mandat til huskjøp under et ekstraordinært landsmøte i 2006. Denne fullmakten ble imidlertid trukket tilbake på det ordinære landsmøtet i 2007.

I sine kommentarer til landsmøtesaken hevder flertallet i SST at de ikke trenger et nytt mandat fra et landsmøte nå fordi landsmøtevedtaket i 2007 bare gjaldt det konkrete huskjøpet i 2006.

SST viser til juridiske vurderinger gjort av Sekretariatet og et eksternt advokatfirma. I Oslo lokalavdelings forslag til landsmøtet tilbake i 2007 stod følgende begrunnelse:

«Landsmøtet må, både ut fra økonomiske vurderinger og ut fra demokratiske hensyn, være med i prosessen dersom det på nytt blir aktuelt å kjøpe hus.»

SST mener at denne begrensningen må ses bort fra da formuleringen står i begrunnelsen og ikke i selve vedtaksteksten. Etter mitt syn er dette en formalistisk juridisk fortolkning av vedtaket fra 2007.

Videre ble regnskapsloven endret i 1998. Landsmøtet i 2010 tok konsekvensen av dette ved å overføre myndigheten til å fastsette årsregnskapet fra Landsmøtet til Sentralstyret.

Dette er et argument som i sin helhet bygger på den juridiske vurderingen innhentet fra advokatfirmaet Kvale. I denne vurderingen fortolkes Psykologforeningens lover, dvs. at det gis en formell juridisk vurdering av SSTs myndighet til å foreta økonomiske disposisjoner på vegne av foreningen.

Formalistisk

Denne formalistiske argumentasjonen ser helt bort fra at det sentrale substansielle spørsmålet er hvordan medlemsdemokratiet forvaltes og utvikles gjennom styrets praksis. Jeg synes det er påfallende at dette verdispørsmålet nesten er usynlig i SSTs kommentarer (og i de juridiske vurderingene).

Det eneste argumentet Tunold har mot at jeg omtaler SSTs argumentasjon som formalistisk, er vedtaket på Landsmøtet i 2010 om å overføre myndigheten for å fastsette årsregnskapet fra Landsmøtet til Sentralstyret. Ironisk nok gjentar han her den formalistiske argumentasjonen. Slik jeg oppfatter det, betrakter både SSTs flertall og generalsekretæren landsmøtevedtaket som en blankofullmakt til å gjøre en hvilken som helst økonomisk disposisjon som de mener tjener Psykologforeningen (f.eks. å kjøpe et hus til 50 mill.+). Hvis det er slik lovene skal oppfattes, vil jeg oppfordre Landsmøtet til å fatte nødvendige vedtak som fjerner grunnlaget for at styret kan tro at de har en slik myndighet.

Generalsekretæren uttaler «At Landsmøtet skulle fatte beslutninger som Sentralstyret gjøres økonomisk ansvarlig for, er hverken rettslig eller logisk meningsfylt». Noen tenker kanskje at dette høres rimelig ut, men det følger vel logisk av at Landsmøtet er Psykologforeningens øverste organ, og at Sentralstyret er valgt av Landsmøtet til å iverksette den politikken, i vid forstand, som medlemmene vedtar gjennom sine delegater, at Sentralstyret også er ansvarlig for økonomiske konsekvenser av alle landsmøtevedtak. For meg utgjør dette kjernen i at Psykologforeningen er en demokratisk medlemsorganisasjon.

Her har jeg forsøkt å tydeliggjøre hvorfor jeg kritiserer flertallet i SST for å argumentere formalistisk for sin rett til å beslutte kjøpet av Kirkegata 2, og hvorfor jeg mener denne måten å se saken på representerer et demokratisk problem i Psykologforeningen. Jeg har en forventning om at styremedlemmene har en demokratisk refleks som trer i kraft når det strømmer på med formalistiske argumenter.

Fornuftig beslutning?

Generalsekretær Ole Tunold uttaler at «Kjøpet av Kirkegata 2 har svært lav økonomisk risiko, medfører ikke økte kostnader, men vesentlige besparelser på kort og lang sikt». Nå som Psykologforeningen har kjøpt Kirkegata 2, får vi håpe at han får rett i sine spådommer om framtiden. Men det har slått meg at det er noen forhold som i liten grad er nevnt, og som kan oppleves som nærmest usynliggjort i «innsalget» av huskjøpet overfor medlemmene. Det gjelder de utgiftene som følger av å være huseier når det gjelder drift, vedlikehold og nødvendig modernisering av huset både på kort og lang sikt. Når generalsekretæren sier at «… kostnaden ved kjøpet, inkludert renter og tapt avkastning på deler av egenkapitalen, vil være på nivå med dagens leiekostnader», så glimrer slike utgifter med sitt fravær.

I takstdokumentet som er innhentet, er det oppgitt en verditakst på 54 mill. og en teknisk takst på 35,5 mill. Bakgrunnen for forskjellen mellom disse to takstene er nærmere beskrevet i takstdokumentet:

«Samtidig har takstmannen hensyntatt utidsmessighet og etterslep på vedlikehold, se teknisk verdi. Disse forhold har det i flere år ikke vært satt fokus på da presentasjon og transaksjon blir tatt hånd om av advokater og økonomer, så glemmer man rett og slett å sette fokus på bygget. Det er ikke uvanlig at man etter prosess ser at det er behov for påkost/tiltak på f.eks. ventilasjon og energi. Da kommer det ofte frem millionbeløp. På dette bygget nevnes bl.a. eldre kjeller, med noe skjevheter, fasade av noe sprekker og avskalling, rom på loft der det kan være utfordring å holde jevn temperatur, slik som på tårnværelse, vinduer er av litt forskjellig kvalitet og alder. Enkelte er eldre og har relativt stort energitap. Det er eldre ventilasjonsanlegg, sanitær er eldre noe utidsmessig men fungerer… Fremtidens energikrav vil gjøre sitt til at tiltak blir nødvendig. Tiltak vil by på kostnader…»

(fra Sammendrag, Konklusjon/markedsvurdering).

Ut fra dette kan vi se for oss utskifting av ventilasjonsanlegg, sanitæranlegg, vinduer og andre tiltak for å oppfylle framtidige energikrav, i tillegg til arbeid med å ta igjen vedlikeholdsetterslep og løpende vedlikehold innvendig og utvendig. Alt dette vil påføre oss utgifter i tillegg til de kapitalkostnadene man har valgt å fokusere på.

Jeg skal ikke ta på meg å gjøre noen grundig vurdering av huset eller sannsynligheten for at generalsekretærens spådom slår til, men ut fra erfaringene med hva man ikke hadde funnet ut sist det hastet så veldig med å kjøpe hus, tillater jeg meg å stille spørsmålstegn ved kvaliteten på de vurderingene de involverte aktørene har gjort på vegne av medlemmene i Psykologforeningen.