Psykologtidsskriftet

En tydeligere forskningsprofil for Psykologforeningen

Chris Margaret Aanondsen
Publisert: 20.06.2025

Mitt kandidatur ble aktuelt for sent for valgkomiteen. Her presenterer jeg hvorfor jeg stiller som visepresidentkandidat til landsmøtet.

Chris Margaret Aanondsen

Foto: Frode Fossvold-Jørum / NTNU

Det ligger allerede an til et av de mest spennende landsmøtene på mange år når det gjelder valg av president, visepresidenter og sentralstyremedlemmer. Inntil nylig var det to kandidater til alle topposisjonene.

Jeg har tidligere blitt spurt av enkeltmedlemmer og tillitsvalgte om å stille som visepresident for fag og profesjon, men vurdert det som lite aktuelt. En ting er at jeg bor i Trondheim og er langt fra Psykologforeningens hovedsete i Oslo, i tillegg var det allerede to kompetente kandidater til dette vervet. Dessverre trakk Ole André Solbakken sitt kandidatur for kun kort tid siden. Som Solbakken er jeg opptatt av tydeligere føringer på faglig utvikling og profesjonens utfordringer og mener det er viktig at medlemmene våre har et valg knyttet til alle topposisjoner. Inspirert av distriktskandidaturet til Bjarte Bruntveit fra Hordaland velger jeg nå å stille til valg som visepresident for fag og profesjon.

Kandidatpresentasjon

Jeg er spesialist i barne- og ungdomspsykologi og har hovedsakelig jobbet med døve og hørselshemmede barn og unge i over 20 år, både som kliniker og forsker på fagfeltet, i både stat og spesialisthelsetjenesten. Fagfeltet krever både spisskompetanse på hørsel, kultur og tegnspråk samt en stor bredde når det gjelder sammensatte tilstander, utredning, behandling, somatisk komorbiditet og samarbeid på tvers av ulike nivå og instanser. Et relativt lite norsk fagmiljø kompenseres med tett internasjonalt samarbeid. Dermed har jeg fått erfaring med å både forelese og lede fagmøter på internasjonale konferanser. Det har gitt meg viktige erfaringer med å lede høyt kompetente fagfolk med ulikt utgangspunkt og sørge for møtearenaer der man har stor takhøyde for utveksling av fag og faglig uenighet preget av respekt.

Som hoved- og foretakstillitsvalgt ved St. Olavs hospital de siste 12 årene har jeg fått erfaring med å representere våre medlemmer både innen psykisk helsevern for barn, unge og voksne, rus og avhengighet og i somatikken. For å klare å ivareta bredden i faget vårt er og har jeg vært avhengig av et tett og godt samarbeid med mine lokale tillitsvalgte og mine tillitsvalgtkollegaer fra andre foreninger. Jeg har kunnet støtte meg på deres kunnskap på fagfelt jeg har lite erfaring med. Dette har gitt meg svært verdifull erfaring i samarbeid med mange ulike fagfelt og en ydmykhet for bredden av faget vårt.

Fagpolitisk engasjement

Et av områdene jeg brenner spesielt for, er forskning og forskningspolitikk. Jeg mener det er et stort behov for å bedre ivareta interessene til medlemmene (både psykologer, spesialister og forskere) ved universitetene, i tillegg til forskningen innenfor både kommune- og spesialisthelsetjenesten og andre sektorer. Dette inntrykket ble særlig forsterka da jeg tok min doktorgrad ved Institutt for psykisk helse ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU. I denne perioden kom jeg tettere på et stort antall ansatte, mange i langvarige midlertidige stillinger, som jobbet under stort tids- og økonomisk press knyttet til begrensninger i prosjektmidler.

Jeg opplever at mye av dagens helsebudsjetter og helsepolitikk baseres for mye på økonomi og byråkrati og på et manglende kunnskapsgrunnlag. Mer aktiv bruk av forskningsbaserte prinsipper vil kunne føre til både bedre kvalitet i utredning og behandling i tillegg til å øke effektiviteten og begrense turnover. En tydeligere forskningsprofil for Psykologforeningen vil også styrke oss som en faglig forening. Mye tyder på at det vil være en viktig tyngde for oss å ha den kommende tiden når man skal inn i diskusjoner om hvilke faglige betingelser som skal gjelde for tjenestene, og hvorfor. Et tett samarbeid med den kommende visepresident for lønn og arbeidsliv vil være nødvendig for å sikre en lønnspolitikk som gjør det mer attraktivt å ta en doktorgrad og fortsette med forskning, samtidig som vi trenger et tett samarbeid med sykehusene.

Tettere kontakt med utdanningsstedene er også noe jeg ønsker å følge opp. Studentpolitisk utvalg (SPU) fremmer en sak til landsmøtet om opprettelsen av en utdanningskomité for profesjonsutdanningen i psykologi. SPU foreslår at utdanningskomitéens mandat bl.a. kan være å utvikle utdanningspolitikk for profesjonsstudiet, arrangere regelmessige dialogmøter med universitetene og studentdemokratiene og samarbeide med relevante studentorganer og institutter for å styrke den norske grunnutdanningen. Den foreslåtte utdanningskomitéen vil kunne ivareta nettopp dette. I tillegg ønsker jeg å sikre god dialog mellom både foreningen, utdanningsstedene og hovedarbeidsgiverne for å kunne gjøre gode faglige tilpasninger i utdanningen i tråd med behov og endringer i samfunnet. Med min bakgrunn som kliniker med forskerkompetanse mener jeg at jeg har gode forutsetninger for en slik innsats.

I 2022 fikk jeg landsmøtets tillit som sentralstyremedlem, og nå håper jeg på å få landsmøtets tillit som visepresident for fag og profesjon. En stor takk går til lokalavdelingen min i Sør-Trøndelag for både nominasjonen til vervet som visepresident og ikke minst tilliten deres. Jeg gleder meg til å utdype punktene fra dette innlegget og kommer tilbake til flere av mine tanker for veien videre for foreningen i fremtidige debatter, innlegg og samtaler.

Referanser

  1. Bruntveit, B. (2025, 25. april). Derfor er jeg den beste kandidaten. Tidsskrift for Norsk psykologforening. https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2025as04ae-Derfor-er-jeg-den-beste-kandidaten

  2. Solbakken, O. A. (2025, 10. juni). Trekker mitt kandidatur. Tidsskrift for Norsk psykologforening. https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2025as06ae-Trekker-mitt-kandidatur