Psykologtidsskriftet

Vi må både heve stemmen og fornye oss

Bjarte Bruntveit
Publisert: 03.06.2025

Vi bør utvikle ny politikk på flere områder, blant annet innen kommunesatsing, privat sektor og for å verne om avtalespesialistordningen.

Bilde av forfatteren Bjarte Bruntveit

Bjarte Bruntveit

Foto: Felicia Rolf / Psykologforeningen

Mange ønsker at Psykologforeningen skal heve stemmen ytterligere. Det er bra, men ikke tilstrekkelig. Vi må også fornye oss og lytte til hele landet. Jeg mener det er et godt prinsipp at ikke hele toppledelsen kommer fra én lokalavdeling. Her har jeg og Helén Ingrid Andreassen tatt ulike valg. Det fremgår av hennes innlegg i Psykologtidsskriftet den 23. mai, der hun stiller som en del av en trio fra Oslo lokalavdeling (Andreassen, 2025).

En fornyet kommunesatsing

For over ti år siden var jeg lokalavdelingsleder og i dialog med flere politiske partier i Bergen. Vi ble lyttet til fordi vi kom med relevante og konkrete innspill.

Den gang kunne vi peke på manglende psykisk helsetilbud og vise til statlige tilskuddsordninger for psykologstillinger. Nå er ordningene avviklet. I dag er det opp til hver enkelt kommune hvor høyt de vil prioritere psykisk helse.

Behovet for lett tilgjengelige lavterskeltilbud er fortsatt stort. Psykologer kan bidra til å redusere utenforskap og fremme inkludering – i barnehage, skole og arbeidsliv. Vi jobber tverrfaglig og styrker andre faggrupper. Det gjør oss til en viktig ressurs, selv om vi ikke spiller hovedrollen i alle tjenester.

Prioriteringer og turnover i spesialisthelsetjenesten

Antallet psykologer i spesialisthelsetjenesten har økt kraftig siden helseforetakene ble opprettet for drøyt 20 år siden. Det er svært usikkert om denne veksten vil fortsette. Sykehusene har stram økonomi og må gjøre vanskelige prioriteringer. Det er vanskelig å spare mye uten å spare på antall ansatte.

Ulike helseministre har i samme periode kommet med prioriteringsregler som skal sikre satsing på psykisk helsevern og rusbehandling. Prioriteringsreglene har ikke fungert etter hensikten. Finansieringssystemet favoriserer fortsatt somatikken. Jeg mener vi må bidra til å finne løsninger som gjør det mulig å prioritere psykisk helse slik politikerne har sagt de ønsker.

Samtidig er høy turnover en alvorlig utfordring for psykisk helsevern og rusbehandling. Turnover koster både kompetanse og millioner. Dette vet sykehusene, og de forsøker nå å snu utviklingen. Sykehusene trenger hjelp til å tenke nytt – og her må Psykologforeningen bidra med våre løsninger.

Helseforetakenes frykt for å miste psykologer fra sykehusene setter avtalespesialistordningen under press. Vi ser at de holder igjen hjemler i frykt for å miste psykologspesialister til privat praksis. Vi må løfte frem ordningens styrker: Den er enkel, effektiv og gir mye pasientbehandling for pengene.

En strategi for privat sektor

Privat sektor er den nest største sektoren blant våre medlemmer – og den vil trolig vokse, uavhengig av hvem som styrer landet.

Den private sektoren er sammensatt og langt mindre regulert enn det offentlige. Psykologforeningen har i dag ingen helhetlig strategi for hvordan vi skal forholde oss til den. Det må vi utvikle – i tett samarbeid med medlemmene som jobber der.

Utvikling av lønnspolitikken

Psykologforeningen må utvikle lønnspolitikken videre, men den kan ikke endres hvert år. Endringer i lønnssystem tar årevis å bygge opp. Høyere lønn for psykologer vil aldri bli et folkekrav, men det er i samfunnets interesse at tjenestene har konkurransedyktig lønn slik at psykologene skal ønske å jobbe der.

Vår lønnspolitikk har klokt prioritert spesialistkompetanse. Det har gjort det mulig for tjenestene å tiltrekke seg og beholde kvalifiserte fagfolk. Men det er ikke sikkert at spesialistordningen vil fortsette som i dag. Dette kan få konsekvenser for våre tariffavtaler.

Strategier og sektorutvalg

Mellom halvparten og to tredjedeler av landsmøtedeltakerne i foreningen er førstegangsdelegater. Det gir energi, men også risiko for at vi glemmer vedtakene vi har gjort før. Vi har de siste landsmøtene gjort noen vedtak som jeg mener vi må bygge videre på.

I 2019 vedtok vi strategier for påvirkning i kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Disse må fornyes og følges opp. Vi må i enda større grad involvere tillitsvalgte og medlemmer.

Sektorutvalgene, vedtatt i 2022, gir oss en ny mulighet: De kan forankre politikk og representere tillitsvalgte. Det må vi bruke aktivt.

Hva skal foreningen prioritere?

Jeg er åpen for å diskutere fornying av organisasjonsdemokratiet. Men vi må prioritere: Hvor mye tid skal vi bruke på å utforske vår egen organisasjon – og hvor mye på samfunnet rundt oss? Jeg var med under forrige organisasjonsgjennomgang og kan si at vi uten problemer kan sysselsette oss med å utforske vår egen organisasjon i all uoverskuelig framtid. Jeg vil påstå at det å ha søkelys på verden rundt oss er det aller viktigste.

Mitt engasjement for å stille til valg handler om dette: Jeg ønsker en forening som både finner løsninger på fremtidens utfordringer og driver godt forhandlingsarbeid for å ivareta medlemmene.

Referanser

  1. Andreassen, I. H. (2025). Mer handlekraft, mindre forsiktighet. Tidsskrift for Norsk psykologforening. https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2025as05ae-Mer-handlekraft-mindre-forsiktighet