For mange og små forskningsgrupper

Ifølge rapporten leder ni forskningsgrupper all forskningen ved IPS, og gruppene dekker alle felt innenfor psykologi.

I svar til komitéen sier IPS at bredden ved instituttet er nødvendig for å etterfølge nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS).

– Et dilemma vi har som et lite miljø, er at med alle kravene blir det få ansatte per felt, sier Brøndbo.

Bortsett fra forskningsgruppen for klinisk psykologi, som har 22 faste medlemmer og flere deltidsmedlemmer, regner komitéen resten av gruppene som små eller mellomstore – mellom 3 og 12 faste medlemmer.

Komitéen påpeker at små grupper er mer sårbare for endringer i både bemanning og finansiering.

I tillegg argumenterer komitéen med at små grupper kan begrense kvaliteten på forskning, som i sin tur kan gjøre IPS til et mindre attraktivt arbeidssted for forskere. At instituttet er såpass geografisk isolert, er allerede en utfordring for rekruttering.

Wykes og de andre komitémedlemmene anbefaler å vurdere å slå sammen forskningsgrupper. Å redusere antallet ville redusere den administrative byrden på forskningslederne, legger de til.

Brøndbo sier at instituttet vil vurdere mulige sammenslåinger, og at en omstilling av helsefakultetet ved UiT allerede pågår i møte med budsjettkutt (Andreassen, 2024).

– Vi ser at forskningsmidler går til store prosjekter, som er veien vi må gå for å kunne konkurrere.

Samtidig er størrelsen på forskningsgruppene til dels et resultat av friheten til forskerne ved IPS til å følge sine interesser, sier Brøndbo, noe som kan føre til varierte grupper som er vanskelige å slå sammen.

– Noen grupper er store nok og samarbeider godt, og alle medlemmene bidrar til ett eller flere prosjekter, sier Brøndbo.

– I andre grupper jobber forskerne mer individuelt, og arbeidet på gruppenivå blir mer administrativt.

Etterspør tydelig strategi, brukerinvolvering og tverrfaglig samarbeid

Evalueringskomitéen er kritiske til strategien for rekruttering av forskere ved IPS. De skriver at strategien er vag og ikke samsvarer godt nok med spesifikke forskningsgrupper og -spørsmål.

Den vage strategien for rekruttering har ført til vilkårlig vekst, uten tydelig retning, ifølge rapporten.

Brøndbo sier instituttet i perioder med bedre økonomi har kunnet bruke rekruttering til å bygge og styrke forskningsmiljøer. Nå som fakultetet er i en økonomisk skvis, har IPS måttet prioritere kravene til drift av profesjonsutdanningen, forklarer han.

Et annet innspill fra rapporten er at instituttet har neglisjert brukerinvolvering i prioritering og utførelse av forskning. Komitéen skriver at organisasjoner som finansierer forskning, har blitt mer opptatt av brukerinvolvering de siste årene.

Brøndbo sier instituttet ikke kjenner seg godt igjen i denne delen av rapporten:

– Sannsynligvis er kritikken mer historisk enn om nåtid.

Videre etterspør komitéen tverrfaglig samarbeid mellom forskningsgrupper innad i instituttet, på tvers av fakulteter ved universitetet og med eksterne.

De skriver at forskningsgruppene møtes to ganger i måneden, som er for sjelden.

Brøndbo sier gruppene allerede møtes oftere, og at det tar tid før nyere tverrfaglig samarbeid gir resultater.

Gir ros for deling, og ser muligheter i beliggenhet og intern klinikk

IPS får også skryt.

Instituttets bidrag til åpent tilgjengelig forskning («open science») har vært en stor suksess, skriver evalueringskomitéen.

Instituttet har dessuten gjort fremgang på mangfold, på tross av det ikke har vært et uttalt strategisk mål. Komitéen trekker spesielt frem kjønnsbalansen blant ansatte.

Instituttets unike beliggenhet langt nord skaper ikke bare utfordringer for rekruttering av ansatte, men gir også unike muligheter, sier komitéen.

Brøndbo fremhever Tromsøundersøkelsen, som han sier er en av verdens største og har god deltakelse:

– Vi har tilgang til en nordnorsk befolkning som er positiv til forskningsdeltakelse, og som stiller opp.

En annen fordel er internklinikken til IPS, står det i rapporten. Instituttet kan utnytte klinikken til å rekruttere deltakere og gjøre klinisk relevant forskning.

På spørsmål om IPS godt nok utnytter internklinikken til forskning, svarer Brøndbo kort og godt «Nei», før han utdyper.

– Det er mange mulige grunner. Én er at vi kanskje ikke har hatt mange nok forskere med hovedinteresse i klinisk virksomhet, helt enkelt.

– Vi har først og fremst lagt vekt på at klinikken skal være studentnyttig, legger Brøndbo til.

– Vi har en liten klinikk, så vi kan ha relativt få forskningsprosjekter pågående der samtidig. Men vi ser potensial for mer utdanningsrettet forskning ved klinikken, men også noe mer klinisk forskning.

For nøkterne

Brøndbo sier IPS kanskje har vært for beskjedne i å beskrive instituttets innflytelse («impact»), og derfor kommet litt dårlig ut på det området.

– For eksempel har vi en gruppe som forsker på skred og er i verdenstoppen på feltet, sier han med henvisning til Center for avalanche research and education.

– I møtet med komitéen kom det frem at vi ikke hadde kommunisert gruppens innflytelse godt nok. Vi er kanskje for tilbakeholdne, noe vi tar lærdom av.

– Evalueringen med sitt utenfrablikk har absolutt vært nyttig for oss.