Valgte forhandling

Felles henvisningsmottak var et av Bent Høies hjertebarn da han var helse- og omsorgsminister. Målet var lik rettighetsvurdering for pasienter i avtalespesialistordningen som i resten av det offentlige helsevesenet.

Da Helse Sør-Øst skulle pilotere felles henvisningsmottak, strandet piloten. Men Høie var fast bestemt og kom med et ultimatum.

Hanne Indregard Lind deltok i forhandlingene om felles henvisningsmottak da hun var nestleder i Psykologforeningens lønns- og arbeidsmarkedsutvalg:

– Til slutt sa han at enten så kommer partene frem til en avtale, ellers kommer ordningen som en ensidig forskrift fra departementet. Psykologforeningen valgte å gå inn i forhandlinger for å få innflytelse.

Lind sier Psykologforeningen fikk gjennomslag på noen punkter, men ikke alle. For eksempel fikk de gjennomslag for at avtalespesialister skulle motta pasienter basert på faglig profil og etter dialog, men de fikk ikke gjennomslag for nasjonale retningslinjer rundt hvilke pasientgrupper som er uegnet for behandling i avtalepraksis.

Lind påpeker at noen av gjennomslagene fortsatt er teoretiske. For eksempel har RHF-ene enda ikke tilrettelagt for digital kommunikasjon mellom avtalespesialister og lokale helseforetak.

Over forventning

I et debattinnlegg i november 2022 skrev Kari Tenmann og tre andre avtalespesialister om bekymringer knyttet til felles henvisningsmottak.

Nå har pipen fått en litt annen lyd.

Psykologtidsskriftet møter Tenmann og to av hennes tre medforfattere – Kristin Østlie og Torbjørn Liaaen – på lunsjrommet ved kontorene deres på Ila i Oslo.

– Noen av fordommene våre tålte ikke helt dagens lys, sier Liaaen.

Tenmann skryter av samarbeidet med Nydalen DPS. Hun sier den største fordelen med felles henvisningsmottak er oversikten over alle som søker behandling:

– Jeg går ikke og lurer på hvordan det gikk med den personen.

– Jeg går ikke og lurer på hvordan det gikk med den personen.

I tillegg er det godt å slippe strømmen av henvendelser, sier hun. Enkelte dager kunne hun få opptil 10–12 stykk fra fastleger og pasienter, samt DPS via fastlege, ifølge en opptelling hun gjorde i sammenheng med debattinnlegget i 2022.

Tenmann sier man kan spørre seg om nåløyet for behandling faktisk har blitt trangere – slik hun og medforfatterne advarte mot i innlegget sitt – når man ser at avvisningsprosenten har gått opp.

Men hun viser til en konsernrevisjon som tyder på at rettighetsvurderinger ved Nydalen DPS generelt har vært i tråd med gjeldende føringer (se faktaboks).

– Mange av henvisningene som har blitt avvist, er «best å sjekke ut»-varianten om utredning av ADHD, forklarer Tenmann.

Hun, Østlie og Liaaen sier de ikke vil tilbake til det gamle systemet, men at felles henvisningsmottak også har ulemper og må videreutvikles.

For eksempel har det blitt vanskeligere å rekruttere pasienter til gruppeterapi, sier Liaaen:

– Du kan ikke putte hvem som helst sammen.

Østlie sier pasienter kan bli engstelige for avsluttet behandling fordi de må få ny rettighetsvurdering hvis de vil tilbake til henne:

– Jeg har flere pasienter enn før som «henger igjen», med sjeldnere timer istedenfor avslutning. De går glipp av utviklingen som avslutningen kan gi, og tar opp kapasitet. Men det er lett å forstå deres frykt for å ikke få hjelp igjen, om de skulle trenge det.

For tidlig å si

I september 2023 skrev to andre avtalespesialister – Kristin Lyse og Inger Wangen – et debattinnlegg med enda en advarsel om felles henvisningsmottak:

«Konsekvensene av felles henvisningsmottak, uten videre økning av avtalespesialister, er prematur avslutning av behandling. Som for den enkelte kan medføre en katastrofe.»

Lyse og Wangen ville ikke stille til intervju til reportasjen da Psykologtidsskriftet spurte mot slutten av august 2025.

Wangen skriver på e-post: «Jeg har siden 1. februar 2025 hatt permisjon fra min avtalepraksis, så jeg har ikke noen oversikt på hvordan det fungerer nå.»

Hun beskriver erfaringen før permisjonen som positiv: «I hele 2024 satt jeg som avtalespesialistenes representant ved DPS Groruddalen. Her synes jeg vi fikk til gode samarbeid mellom DPS og avtalespesialister.»

Lyse har kontor sentralt i Trondheim. Hun påpeker at felles henvisningsmottak først ble innført i hennes region 1. oktober 2024, og forklarer:

«Jeg har derved smått grunnlag for å uttale meg om problemstillingen vi hadde i debattinnlegget.»

Lengter tilbake

Avtalespesialistene Martin Hegdahl og Inger Johanne Storesund sitter i styret til Foreningen for psykologer i privat praksis. Begge sier de ville gått tilbake til det gamle henvisningssystemet hvis de fikk bestemme, for å få tilbake autonomi.

Hegdahl har kontor i Færder. Han satt i en prosjektgruppe i Vestfold som jobbet med innføring av felles henvisningsmottak i landsdelen, og sitter i inntak som representant for avtalespesialister.

Hegdahl sier han savner at praksisen hans var mer lokal, noe han hadde mer kontroll over før felles henvisningsmottak. Samtidig viser han forståelse for idéen bak ordningen og ser fordeler ved det nye systemet:

– Man har på papiret i hvert fall fått en mer rettferdig fordeling av ressurser. Min venteliste var nærmere ett år på det verste, før felles henvisningsmottak.

Storesund sier hennes venteliste ikke var så lang:

– Jeg opplevde at jeg hadde god styring og kontakt med pasienter.

Hun sier felles henvisningsmottak har vært et hinder for å utnytte hele kapasiteten hennes:

– I høst har jeg hatt dager hvor jeg ikke har hatt pasienter. Før kunne jeg alltid ta én fra ventelisten min.

Storesund har kontor i Haugesund og jobber primært med barn og unge. Hun påpeker at avtalespesialister for barn og unge egentlig skulle tas inn i det nye systemet etter avtalespesialistene for voksne:

– Det skjedde fort og brått, og var ikke godt planlagt.

– Det skjedde fort og brått, og var ikke godt planlagt.

Storesund noterer at ingen avtalespesialister er representert i inntaket hun er tilknyttet.

At Storesund har hatt en mindre heldig erfaring med felles henvisningsmottak enn Hegdahl, er eksempel på et større problem, ifølge Hegdahl:

– Jeg har en fanesak, som er at det trengs en kartlegging av hvordan ordningen er organisert i ulike deler av landet. Utrullingen var preget av at mye var uavklart nasjonalt og ble overlatt til lokal avklaring.

Hegdahl sier at ulik organisering er et problem med tanke på målet om likest mulig rettighetsvurdering.

Blandet

Psykologtidsskriftet har fått innsyn i resultater fra ulike spørreundersøkelser om avtalespesialisters erfaringer med felles henvisningsmottak.

Marit Grande, Psykologforeningens tillitsvalgt for avtalespesialistene i Helse Sør-Øst RHF, sto bak en av undersøkelsene, sammen med Heidi Husby fra Legeforeningen.

Grande og Husby sendte åpne spørsmål til avtalespesialister i regionen i forbindelse med et erfaringsseminar om henvisninger innen psykisk helsevern arrangert av Helse Sør-Øst RHF i 2024.

Psykologforeningens jus- og arbeidslivsavdeling sto bak en annen undersøkelse, sendt til foreningens medlemmer med driftsavtale i 2024 og igjen i 2025. Avdelingen endte opp med å sende en egen undersøkelse til nevropsykologene i begynnelsen av mai 2025.

Resultatene fra Grande og Husbys undersøkelse og undersøkelsene til foreningen samsvarer generelt.

Mange svargivere rapporterer at felles henvisningsmottak stort sett fungerer godt, og peker på viktige fordeler sammenliknet med den gamle ordningen. Men det er betydelig variasjon på tvers av landsdel og lokalt foretak, og noen avtalespesialister opplever store problemer (se faktaboks).

Grande var med i en prosjektgruppe som forberedte innføring av felles henvisningsmottak nasjonalt. Hun sier hun ble overrasket over at så mange av respondentene oppgav å være såpass fornøyde.

– Historisk sett har det vært veldig mye motstand blant avtalespesialistene, forklarer Grande, men legger til:

– Det er fortsatt en del som skal rettes på.

Heidi Roald, spesialrådgiver og advokat i Psykologforeningens jus- og arbeidslivsavdeling, var ansvarlig for undersøkelsene fra foreningen.

– Systemet fungerer for mange, og det er en del positive aspekter, men også utfordringer. For noen er situasjonen kritisk, særlig noen nevropsykologer, oppsummerer Roald.

Spredt ansvar

Helse Sør-Øst RHF har hatt koordinerende ansvar for avtalespesialistordningen nasjonalt siden starten av 2024 og etablerte en enhet for avtalespesialistordningen i mars 2024. Det koordinerende ansvaret går på rundgang mellom RHF-ene.

Det forteller Kjersti Anna Berg, som har ledet enheten siden august 2024.

– Avtalespesialistordningen er en veldig viktig ordning i spesialisthelsetjenesten fordi avtalespesialistene behandler veldig mange pasienter. Omtrent en femtedel av de polikliniske konsultasjonene i psykisk helsevern i vår region skjer hos avtalespesialister, sier Berg.

Psykologtidsskriftet har samlet tilsvarende tall fra de andre RHF-ene. Helse Vest RHF og Helse Nord RHF forteller at avtalespesialister sto for 18 % av de polikliniske konsultasjonene i psykisk helsevern for voksne i deres regioner i 2024. Helse Midt RHF forteller at tallet var 9 % i deres region.

– Fra deres perspektiv, hvordan har det gått med innføringen av felles henvisningsmottak?

– Vi mener at det har gått bra og systemet fungerer etter intensjonen. Pasientene får de samme rettighetene, og alle DPS sender henvisninger til avtalespesialister, som har blitt en enda mer integrert del av helsetjenesten. Tilbakemeldingene vi får, er at det stort sett er enighet om rettighetsvurderingene i de inntakene hvor avtalespesialister er med.

– Vi mener at det har gått bra og systemet fungerer etter intensjonen.

– Hvilke utfordringer ser dere med systemet?

– De går blant annet på avklaringer rundt henvisningsflyt, noe som krever tett og godt samarbeid. En annen utfordring er at noen avtalespesialister ikke tar imot så mange henvisninger som forventet. Når vi ser at det er mange som har behov for hjelp i spesialisthelsetjenesten, er det viktig å bruke de samlede ressursene på en god måte.

Berg sier DPS-ene har meldt om en belastende økning i kommunikasjonsoppgaver. Den lenge lovede digitale plattformen – Henvisning 2.0 – rulles omsider ut i løpet av første halvdel av 2026, som vil gjøre oppgavene enklere, sier hun.

– Håpet var at plattformen skulle være klar til innføringen av felles henvisningsmottak. Nå venter vi på at leverandøren, DIPS, skal ferdigstille modulen.

På spørsmål om hvorfor løsningen er forsinket med to år, svarer Berg at Helse Sør-Øst RHF har erfaring med at det går ganske bra uten Henvisning 2.0, samtidig som de ser frem til løsningen.

– Hva tenker du om variasjon i avtalespesialisters erfaringer med felles henvisningsmottak avhengig av geografisk område og lokalt foretak?

– Det er naturlig at det er variasjon rundt samarbeid, henvisninger og pasientflyt. Vi har over 400 avtalespesialister i psykisk helsevern i regionen. Det er lagt opp i rammeavtalen at det kan være regionale forskjeller i organiseringen, og at den enkelte avtalespesialist og deres lokale foretak blir enige om hvordan de skal samarbeide.

– Det lokale helseforetaket og den enkelte avtalespesialist blir enige om hvordan de skal samarbeide.

– Noen avtalespesialister forteller at de sliter med å fylle timeplanen på grunn av felles henvisningsmottak. Hvordan skal man sikre at kapasiteten deres blir fullt utnyttet?

– Mitt inntrykk er at årsakene til uutnyttet kapasitet varierer.

Berg gjentar at den enkelte avtalespesialist og deres lokale foretak har ansvar for samarbeidet dem imellom. Men hun legger til at RHF-ene kan ha en dialog med begge og følge opp. Hva oppfølgingen vil innebære, vil variere avhengig av problemet og årsaksfaktorene, sier Berg.

– Foregår det en ansvarspulverisering når såpass viktige elementer av ordningen – for eksempel om det skal sitte avtalespesialist i inntak – må avklares lokalt?

– Det jeg kan si, er at det er lagt opp til regionale variasjoner, og det vil være variasjon innad i og mellom regioner.

– Noen avtalespesialister sier de er bekymret for at pasienter med «lette» psykiske lidelser blir avvist når tidlig behandling kunne forebygget forverring og sykemelding. Deler du bekymringen?

– Avtalespesialistene har ulike behandlingsprofiler. Så er det noen pasienter som skal få hjelp og oppfølging i kommunene. Det er viktig at DPS bistår i kartleggingen av det kommunale tilbudet.

– Hvordan skal dere evaluere felles henvisningsmottak fremover?

– Vi starter opp en nasjonal evaluering i høst, i tråd med rammeavtalen, nå som vi har rukket å få noen erfaringer med ordningen for barn og unge også. Vi er i startblokken og kommer med mer informasjon etter hvert.

Anm. Saken ble oppdatert kl. 18:42 13.11.2025. I en tidligere versjon sto det at felles henvisningsmottak først ble innført i regionen til Kristin Lyse 1. januar 2024. Felles henvisningsmottak ble innført i regionen 1. oktober 2024.