Psykologtidsskriftet

Landsmøte 2025

Mindre makt til medlemmene

Jonas Leversen
Publisert: 14.11.2025

Jonas Leversen mener at forslaget om årlige landsstyremøter vil gi mer makt til et utvalg av tillitsvalgte, og mindre direkte innflytelse til medlemmene.

Bilde av artikkelforfatter

Jonas Leversen

Foto: Lars Petter Pettersen

Som tidligere styremedlem i Oslo-avdelingen av Norsk psykologforening ble jeg først imponert over mengden saker til årets landsmøte. Men da jeg begynte å lese dem, ble jeg mer bekymret enn begeistret.

Foreningen vår består av psykologene som betaler kontingenten sin. I tillegg til mange goder gir det hvert enkelt medlem muligheten til å delta på landsmøtet og påvirke foreningens politikk. Norsk psykologforening er en demokratisk medlemsorganisasjon. At psykologer over hele landet har lik mulighet til å få direkte innflytelse på politikk og retning, er et grunnleggende demokratisk prinsipp.

Årlige landsstyremøter

Sak 14 fra Oslo lokalavdeling, særlig punkt 1, utfordrer dette prinsippet. Forslaget argumenterer grundig for å opprette et årlig landsstyremøte, der deltakerne skal ha de samme rettighetene som delegater på landsmøtet. Deltakerne skal komme fra lokallagene, som igjen skal ha stemmerett. Begrunnelsen kan virke fornuftig ved første øyekast, et ønske om tettere dialog og kontinuitet mellom landsmøtene.

Men i praksis betyr dette at vesentlig beslutningsmyndighet flyttes fra landsmøtet, der alle medlemmer kan stille som kandidater, til et mindre organ som møtes oftere. Det gir mer makt til et utvalg av tillitsvalgte, og mindre direkte innflytelse til medlemmene.

I forslaget vises det til andre forbund som har et landsstyre, som Legeforeningen, Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Norsk Tjenestemannslag. At disse fagforeningene er mye større en Psykologforeningen, blir ikke nevnt. Norsk psykologforening har om lag 12 000 medlemmer. Til sammenligning har Legeforeningen 42 500, Fagforbundet 410 000, Utdanningsforbundet 190 000 og NTL 58 000. For fagforeninger som er mange ganger større enn vår, kan et landsstyre være en praktisk nødvendighet for å sikre representasjon. Det er ikke et demokratisk ideal i seg selv. For en organisasjon på vår størrelse betyr et nytt mellomnivå først og fremst økt avstand mellom medlemmene og beslutningene og mindre makt til medlemmene.

Faste redaksjonskomiteer

Oslo-avdelingen foreslår også å innføre faste redaksjonskomiteer på landsmøtet (sak 14 pkt. 5). Jeg tror ikke det er en god idé å innføre slike. I dag er det ofte der meningsbrytning skjer og ulike forslag sveises sammen til forslag som landsmøtet kan stemme over. Med andre ord er det redaksjonskomiteene som avgjør det som faktisk stemmes over. Hvem som får plass i disse redaksjonskomiteene, er ofte avhengig av at lokallaget deltakeren representerer, har stilt et vedtaksforslag. Det gjør det transparent hvem som mener hva før vedtaksforslaget utarbeides i komiteene. Ved faste komiteer risikerer landsmøtedelegatene å velge medlemmer inn i redaksjonskomiteen som ikke representerer deres syn. Dette vil også svekke legitimiteten til en eventuell fast redaksjonskomite. Det flytter også makt fra alle delegatene til de delegatene som blir forhåndsvalgt inn i redaksjonskomitéer. Jeg har selv vært delegat på fire landsmøter og deltatt i en redaksjonskomite. På fremtidige landsmøter hadde jeg meldt meg umiddelbart til å sitte i de faste redaksjonskomiteene, da det er der mye av den reelle makten ligger.

Jeg vil oppfordre alle medlemmer som er valgt som delegater, og som dermed representerer oss som ikke er til stede, til ikke å stemme for forslag som kan svekke medlemmenes innflytelse.