Utredning med blindsoner

Dagens utredninger er utvilsomt omfattende innenfor etablerte rammer. Likevel er det grunn til å stille spørsmål ved om disse rammene i tilstrekkelig grad ivaretar kompleksiteten i barns utvikling. I Aftenposten 17.12.2025 skriver Lien et al. (2025b) at ADHD er knyttet til endringer i hjernen som følge av genetiske og miljømessige faktorer, og at gjenværende uenighet i hovedsak handler om holdninger snarere enn fag.

Et slikt premiss kan bidra til å begrense den faglige samtalen. Selv om det er positivt at miljøpåvirkning anerkjennes som relevant, vies det etter vår vurdering for liten oppmerksomhet til hvordan tidlige utviklingsforhold kan påvirke hjernens utvikling. Svangerskap, spedbarnstid og tidlig barndom er perioder med særlig høy nevrobiologisk miljøpåvirkning anerkjennes som relevant, vies det etter vår vurdering for liten oppmerksomhet til hvordan tidlige utviklingsforhold kan påvirke hjernens utvikling. Svangerskap, spedbarnstid og tidlig barndom er perioder med særlig høy nevrobiologisk plastisitet, der forstyrrelser kan få langvarige konsekvenser.

Etter gjennom flere år å ha vurdert et stort antall utredningsrapporter, inkludert ADHD-utredninger, har vi til gode å se systematiske beskrivelser av tidlig bevegelsesutvikling, primitive reflekser eller refleksintegrasjon. Primitive reflekser er automatiske, medfødte responser som spiller en sentral rolle i utviklingen av nervesystemet. De skal hemmes og integreres, helst i løpet av det første leveåret. Dersom dette ikke skjer, kan fortsattrefleksaktivitet påvirke motorisk utvikling, sanseutvikling, impulskontroll, emosjonell regulering og oppmerksomhet. Utredning av faktorer som kan få direkte betydning for utvikling av ADHD-lignende vansker, inngår i liten grad i dagens standardiserte utredningspraksis.

Reell videreutvikling krever tverrfaglighet

ADHD-kriteriene omfatter en rekke vansker mange kan kjenne seg igjen i. Men uten å ha en bred og utviklingsorientert forståelsesramme, kan man risikere at komplekse utfordringer reduseres til symptombeskrivelser. Vi mener derfor at dagens praksis har behov for en tydeligere helhetlig og tverrfaglig tilnærming. En faglig forsvarlig utredning bør ikke begrenses til spørreskjemaer, symptomanalyser og nevropsykologiske tester, men også inkludere utviklingshistorie, tidlig motorisk utvikling og samspill mellom biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer. En reell videreutvikling av ADHD-feltet forutsetter åpenhet for flere faglige perspektiver. Det er først når ulike disipliner samarbeider innenfor en felles forståelse av barns utvikling, at både utredning og behandling kan bli mer presis, nyansert og individuelt tilpasset.