Psykologtidsskriftet

Debatt

Modige psykologer og justismord i Baneheia-saken

Espen Idås
Publisert: 26.02.2026

I lys av en ny offentlig rapport bør vi reflektere over hvordan vi ivaretar modige kollegaer, og offentlig hedre Atle Austad for sin styrke og faglige integritet.

Den 13. februar 2026 ble den offentlige utredningen om Baneheia-saken (NOU 2026: 3) overlevert. Rapporten tegner et alvorlig bilde av systemsvikt hos politi, påtalemyndighet og rettsapparat, og konkluderer krystallklart med at Viggo Kristiansen, ved å bli dømt til 21 års forvaring i 2002, ble fratatt store deler av sitt liv på feil grunnlag.

I dette landskapet finnes også en historie om en av våre egne: psykologen Atle Austad. Austad var Viggo Kristiansens psykolog gjennom mange år av soningstiden, og spilte en betydelig rolle i at Kristiansen til slutt ble en fri mann. Sammen med advokatene Arvid Sjødin og Sigurd Klomsæt, samt journalisten Bjørn Olav Jahr, bidro Austad til å avdekke et av Norges mest alvorlige justismord.

Uthengt for å ha kritisert dommen

Allerede i 2014 skrev Austad et dokument der han påpekte feil i bevisgrunnlaget for dommen, blant annet at Kristiansen, basert på sin mobiltrafikk, ikke kunne ha vært på åstedet da gjerningene ble begått. Da advokat Arvid Sjødin sendte dokumentet videre til Gjenopptakelseskommisjonen, som vurderte om Baneheia-saken burde få en ny runde i retten, skapte det sterke reaksjoner i offentligheten.

I juni 2014 ble Austad anmeldt til fylkeslegen i Oslo og Akershus av Ada Sofie Austegard, mor til et av ofrene og tidligere leder av Stine Sofies stiftelse (Syse, 2024). Austegard klaget også Austad inn til Norsk psykologforenings fagetiske råd.

I sitt innlegg i Aftenposten beskriver Aslak Syse hvordan Austad etter anmeldelsen «ble stående uthengt og maktesløs etter syv måneders urettmessig forfølgelse». Mens Viggo Kristiansen på et tidspunkt var Norges mest forhatte mann, ble Austad psykologen man helst burde holde avstand fra, til tross for at praksisen hans ikke ble vurdert som faglig uetisk av hverken fylkesmannen (Syse, 2024) eller Fagetisk råd (Helmikstøl, 2015).

Austad betalte helt klart en betydelig profesjonell og personlig pris for sitt standpunkt. Han ble plutselig uthengt i media, forsøkt fratatt autorisasjonen, mistrodd og isolert. Rapporten fra den offentlige utredningen belyser reaksjonene mot Austad ved å vise hvordan politi, media, rettsapparatet, Gjenopptakelseskommisjonen og interesseorganisasjoner i praksis bidro til å opprettholde et narrativ om skyld som viste seg å være feil.

Den sterkeste er han som står mest alene

Baneheia-saken minner oss om at psykologers vurderinger kan få avgjørende rettslig betydning – og at faglig integritet noen ganger krever utholdenhet, mot og styrke langt utover komfortsonen på kontoret.

Når rapporten fra den offentlige utredningen dokumenterer systemsvikt, må også profesjonen ta en grundig refleksjon: Hvordan ivaretar vi rommet for faglig uenighet? Hvordan møter vi kolleger som går mot strømmen? Og hvordan beskytter vi dem når presset blir stort?

Som Ibsen skriver: Den sterkeste mann i verden er han som står mest alene. Samtidig er det alltid godt å ha flokken rundt seg når stormene kommer. Var vi der for Atle da stormen herjet? Var Norsk psykologforening der?

Atle Austad bør hedres offentlig av Norsk psykologforening. Ingen psykolog jeg kjenner, har stått så urokkelig i stormen over tid – og samtidig bevart sin profesjonelle integritet – som ham. Jeg mener vi bør takke ham for hans mot, styrke og faglige integritet, og for hans betydelige rolle i å få Viggo Kristiansen fri.

Referanser

  1. Helmikstøl, Ø. (2015). Plikt til å varsle. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 52(4), 338–340. www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2015as04ae-Plikt-til-a-varsle

  2. NOU 2026:3. (2026). Straffeforfølgelsen av Viggo Kristiansen. Justis- og beredskapsdepartementet.

  3. Syse, A. (2024). I skyggen av Baneheia-saken. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/3Mjd30/psykologen-som-behandlet-viggo-kristiansen-ble-staaende-uthengt