Fragmentert og tilfeldig

Dette handler ikke om små variasjoner eller enkeltstående utfordringer. Rapporten viser store geografiske forskjeller i tilbudet kommunene gir. Flere kommuner mangler helt sentrale tjenester, som kommunepsykolog og helsestasjon for ungdom. Samtidig ser vi at kommunene opererer med ulike forståelser av hvem de faktisk har ansvar for å hjelpe. Noen tilbyr behandling til grupper andre kommuner ikke mener omfattes av deres ansvar. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), som skal være en viktig støtte for barn og familier, spiller svært ulike roller fra kommune til kommune.

Konsekvensen er et system som framstår fragmentert, tilfeldig og uforutsigbart – særlig for barn og familier som allerede står i krevende situasjoner.

Mange kommuner peker på et velkjent problem: et misforhold mellom ansvar og økonomi. Oppgaver er flyttet ut, forventningene er høye, men ressursene strekker ikke til. Resultatet blir at hjelpetilbudet avhenger av kommunens økonomi, kapasitet og prioriteringer – snarere enn barnets behov.

Fjerning av kompetansekrav

Et av forslagene fra Kommunekommisjonen som regjeringen har valgt å følge opp, er fjerning av kompetansekravet i kommunehelsetjenesteloven (NOU 2016: 1, s. 98). Noe av begrunnelsen er rekrutteringsutfordringer, særlig i distriktene. Fag- og brukerorganisasjoner er tydelige på at lavere krav ikke vil gjøre det lettere å rekruttere personell med tilstrekkelig kompetanse, og det kan opplagt ikke bli enklere å sikre likeverdige tjenester over hele landet, særlig til sårbare unge, om disse kravene fjernes (Gulbrandsen & Høyer, 2026).

I en debatt på NRKs Dagsnytt 18 nylig sa kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap) at kravene til kvalitet i helsetjenestene fortsatt vil gjelde. For SV er det helt åpenbart at muligheten for å levere tjenester med god kvalitet henger nøye sammen med kompetansen til dem som skal levere tjenestene.

Stortinget behandlet i vinter SVs forslag om et bedre psykisk helsevern. SV fikk der gjennomslag for å få en oppdatert og forsterket opptrappingsplan for psykisk helse, som blant annet skal inneholde forslag for å styrke psykisk helsetilbud i skolen og senke terskelen for å oppsøke hjelp. Forslaget om å fjerne kompetansekrav er her et dårlig bidrag.

Behov for helhet

Det pågår nå flere parallelle prosesser og utredninger som i stor grad berører de samme utfordringene i kommune- og helsefeltet. Dette gjelder blant annet Kommunekommisjonens arbeid, Helsepersonellplan 2040, NOU 2020:6 Den nye velferdskommunen og arbeidet i Helsereformutvalget. I betydelig grad drøftes her sammenfattende problemstillinger knyttet til kapasitet, kompetanse og organisering av framtidas helse- og velferdstjenester. Det er derfor et særlig behov for å se disse arbeidene i sammenheng, slik at tiltak og prioriteringer blir helhetlige og gjensidig forsterkende, framfor fragmenterte og delvis overlappende.

Disse utfordringene må sees samlet og helhetlig, framfor stykkevis og delt. Regjeringen og departementene vil naturligvis sende disse utredningene ut på ordinære høringer. Men regjeringen må også i større grad legge opp til en mer koordinert oppfølging av de ulike utredningene og reformprosessene, slik at man sikrer en tydelig retning og bedre utnyttelse av ressursene i utviklingen av framtidas velferdskommuner.

Psykologenes innspill trengs

Psykologer sitter med en viktig kompetanse, og kan bidra med kloke innspill til de høringsrunder og prosesser vi nå står foran. Dere kan formidle hvordan arbeidshverdagen ser ut i kommunene, og tydeliggjøre hvilke konsekvenser forslagene har for tjenestetilbudene.

Jeg vil utfordre psykologer til å være aktive aktører, og være en stemme som kan påpeke konsekvensene for kommunens innbyggere. Skriv høringssvar og kronikker. Gå i direkte dialog med lokale og nasjonale folkevalgte. Dere sitter med viktig kunnskap som må inn i prosessene.

Utfordringen går til Psykologforeningens ledelse sentralt, organisasjonens lokalavdelinger og den enkelte psykolog.

Dere har en jobb å gjøre.