Sårbar målgruppe

I en liknende sak fra 2023 konkluderte Statsforvalteren i Rogaland at praksisen til ADHD-Klinikken i Haugesund brøt med spesialisthelsetjenesteloven. Også den gang var det selskapets markedsføring som utløste en bekymringsmelding, men tilsynet omfattet kun den kliniske praksisen.

Pasientorganisasjonen ADHD Norge ved generalsekretær Gry Lunde sto bak bekymringsmeldingen. I varselet viste Lunde til en symptomquiz på klinikkens nettside. Svarte du «iblant» på alle spørsmålene, fikk du beskjed om at du «kanskje» har ADHD og har «behov for videre utredning».

Markedsføringen av ADHD-utredninger har tilsynelatende gått i en mer tabloid retning etter hvert som køen for utredninger og antallet avvisninger i det offentlige har eksplodert, sier Lunde i et intervju med Psykologtidsskriftet. Hun sier tillitsvalgte og fagmiljøet har reagert på reklamenes hyppighet og intensitet.

Folk som føler seg truffet av annonsene, kan være mennesker i krise, påpeker Lunde. De kan ikke uten videre vurdere kvaliteten på utredningen eller forstå hvilke rettigheter en eventuell diagnose fra en privat aktør gir eller ikke gir.

En ADHD-diagnose i privat regi vil ikke gi rett på behandling i det offentlige helsevesenet. Ifølge Lunde har pasientene som tyr til private aktører, ofte fått en avvisning i det offentlige først – en avvisning som det offentlige kan komme til å opprettholde.

Reklamene inneholder typisk ikke informasjonen om rettigheter. Utelatelsen er spesielt problematisk i lys av at pasienten kanskje kan skrape sammen nok penger til en privatfinansiert utredning, men ikke oppfølging, forklarer Lunde.

Mange av selskapene selger pakkeløsninger med muligheten for medisinsk oppfølging. For eksempel tilbyr ADHD-Klinikken en såkalt hurtigpakke med medikamentell behandling så raskt som samme dag som en eventuell diagnose. Hurtigpakken til ADHD-Klinikken koster opptil kr 30 000.

Svenske diagnoser

I oktober skrev Aftenposten om markedsføringsgrepene til kommersielle tilbydere av ADHD-utredninger i Sverige, for eksempel rentefri nedbetaling og volumrabatt (Lunde, 2025).

Sven Bölte fremhever at det finnes private klinikker som markedsfører og utøver ADHD-utredninger seriøst. Bölte er professor ved Karolinska Institutet og psykolog ved Stockholms barn- och ungdomspsykiatri. Han har praktisert og forsket på ADHD-feltet i 30 år.

Spørsmålet om det i det hele tatt burde være lov å reklamere for ADHD-utredninger, er et vanskelig juridisk spørsmål, sier Bölte. Han påpeker at det allerede er forbudt å markedsføre mot barn i Sverige som i Norge.

For å gjøre useriøs praksis mindre lukrativt kunne myndighetene krevd at private klinikker tilbyr et bredere servicetilbud enn bare ADHD-utredninger, sier Bölte, men han erkjenner at et slikt krav ikke kan hindre firmaene fra å fortsette med samme markedsføringen som i dag.

– For noen aktører i det private helsevesenet kan gevinst være minst like viktig som pasienten.

En annen del av løsningen er dessverre at pasienter må være mer kritiske, ifølge Bölte. I tillegg må styringsmaktene være mindre naive. Til nå har myndighetene til dels operert på en feilaktig antakelse om at helsepersonell ikke kan være svake for penger, sier han.

– For noen aktører i det private helsevesenet kan gevinst være minst like viktig som pasienten.

Ettertraktede medisiner

I det hele tatt å reklamere for ADHD-utredninger er problematisk, sier Henriette Kirkaune Sandven. Hun har jobbet ved BUP i nærmere to tiår. I 2025 ga hun ut boken Diagnosefellen om sykeliggjøring av vanlige utfordringer og individualisering av samfunnsproblemer.

Ifølge Sandven utgjør en reklame for utredning av ADHD nærmest en indirekte reklame for reseptbelagte legemidler, produkter som det ikke er lov å markedsføre mot befolkningen. Hun argumenterer med at mange kan komme til å ønske seg diagnosen for å få tilgang til medisinene.

Medisinene for ADHD kan gi bedre konsentrasjon, økt våkenhet og mer energi hos de fleste av oss, sier Sandven – effekter som er svært ønskelige i et prestasjonsorientert samfunn.

– Du ville aldri sett tilsvarende reklamer for autisme eller diabetes.

Koblingen til medisinene kan forklare hvorfor reklamene for ADHD-utredninger skiller seg fra reklamene – eller fraværet av reklamer – for utredninger av diagnoser som ikke behandles medikamentelt, eller som er basert på biologiske markører.

– Du ville aldri sett tilsvarende reklamer for autisme eller diabetes.

Sandven sier hun ikke vet hvem som burde ta mer ansvar for å følge opp villedende reklamer for ADHD-utredninger, men at hun skulle ønske Legeforeningen og Psykologforeningen var mer på ballen.

Varsomme myndigheter

Helsetilsynet skriver i en e-post til Psykologtidsskriftet at de ikke har mottatt saker om reklamer for ADHD-utredninger. Fungerende avdelingsdirektør Katarina Øi Heidem poengterer at markedsføringen generelt må være forsvarlig, nøktern og saklig i tråd med helsepersonelloven.

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) overvåker og fører kontroll med reklamer for legemidler og kan sanksjonere overtredere. I september annonserte DMP at de hadde pålagt internettilbydere å blokkere 60 nettsider for å bedrive ulovlig nettapotek eller markedsføring av reseptpliktige legemidler mot befolkningen (Direktoratet for medisinske produkter, 2025).

DMP har ikke hatt saker i nyere tid om markedsføringen av ADHD-medisiner, informerer Pål Magnus Nordby i en e-post til Psykologtidsskriftet. Nordby er inspektør og ansvarlig for tilsyn med legemiddelreklamer ved DMP.

Han forklarer at DMP ikke fører tilsyn med markedsføring av ADHD-utredninger eller andre helsetjenester, så lenge reklamen ikke inneholder tekst eller et bilde som tydelig viser hvilket legemiddel behandlingen innbefatter. Annonsører har lov til å opplyse om at medikamentell behandling kan være aktuelt, slik blant annet Fokusert Helse og ADHD-Klinikken gjør.

– Enkelte nærmest pusher ADHD-utredningene på barn og unge

Reklamene for ADHD-utredninger er kanskje lovlig, men har fått kritikk fra øverste hold. I kjølvannet av tilsynet med Fokusert Helse deltok helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre på Dagsnytt 18, der han kommenterte markedsføringen:

«Du skal ikke gjøre veldig mye søking på sosiale medier […] før du får markedsført opp i ansiktet ditt, ‘Er du litt ukonsentrert? Sliter du med å følge litt med? Har du noe som feiler deg? Kom hit og få en ADHD-utredning. Kanskje har du ADHD.’ Jeg ser jo enkelte nærmest pusher ADHD-utredningene på barn og unge, og det mener jeg vi også må gjennomgå.»

I samme sending annonserte Vestre at Helse- og omsorgsdepartementet vil se på innstramminger rundt ADHD-utredninger i det private. Det er for tidlig å si om innstrammingene vil omfatte markedsføringen, svarer statssekretær Ole Martin Juul Slyngstadli via e-post til Psykologtidsskriftet.

Helsepersonelloven dekker markedsføringen av helsetjenester godt nok, ifølge Lars Conrad Moe, fagsjef i Psykologforeningen. Også foreningen svarer Psykologtidsskriftet skriftlig.

I tillegg til loven peker Moe på foreningens anbefalinger i «Gjør kloke valg»-kampanjen (Liland, 2025). Den første anbefalingen lyder: «Unngå å bruke begreper og ord som unødig kan forsterke sykdomsopplevelse eller lidelsestrykk og føre til uhensiktsmessige helsevalg.»

God kollega

Enn så lenge må enkeltindivider ta ansvaret for å overvåke reklamer for ADHD-utredninger. Erik Bechensteen, psykologen som sendte bekymringsmeldingen om Fokusert Helse, sier to problemer slo ham da han så julekampanjen på Facebook.

Bechensteen har jobbet som psykolog siden 2020 og tar spesialisering i barne- og ungdomspsykologi. Han sier han fikk mengdetrening i ADHD-utredninger da han jobbet i BUP.

Det første problemet med videoen er en sykeliggjøring av normale reaksjoner. Julestress kan føre til midlertidige symptomer på ADHD hos så å si alle, påpeker Bechensteen.

Det andre problemet er at klinikken lover en såpass hurtig utredning. Bechensteen sier det er vanskelig å se for seg en faglig forsvarlig ADHD-utredning fullført på én uke.

Løsningen på problematiske reklamer for ADHD-utredninger er ikke et strengere regelverk, hevder Bechensteen, men at behandlerne som reklamerer, tar ansvar for å følge gjeldende regelverk og retningslinjer. I tillegg må psykologer og annet helsepersonell rapportere overtramp.

– Man er en god kollega når man tør å si fra. Terskelen burde være lav.

Fokusert Helse og ADHD-Klinikken lot seg ikke intervjue til reportasjen.

Anm. Saken ble oppdatert kl. 13:14 30.06.2026. I en tidligere versjon sto det at ADHD-Klinikken ikke svarte på Psykologtidsskriftets forespørsel om et intervju. ADHD-Klinikken svarte at de ikke hadde mulighet til å stille.

Referanser