Forskjell på hvor viktige holdninger er

Holdninger måles gjerne som et gjennomsnitt av mange enkeltvurderinger. Men samleskåren skjuler hvordan vurderingene er organisert: hvilke som er tett sammenvevd, hvilke som bygger bro mellom ulike meningsklynger, og hvilke som ligger nærmest atferden. Vi brukte derfor en nettverkstilnærming, der hver enkelt vurdering utgjør en node og linjene mellom dem viser unike sammenhenger. En vurdering som ligger sentralt i nettverket – tett og sterkt koblet til mange andre – er å regne som et nav i holdningssystemet; endringer her vil trolig forplante seg videre til øvrige vurderinger. Vurderinger som ligger tett på inntaksnoden for kjøtt, er de mest atferdsnære, mens vurderinger som ligger langt unna, kun henger svakt og indirekte sammen med inntaket – selv om folk slutter opp om dem.

Viktigere at kjøtt er enkelt og deilig

To funn var slående. For det første hadde inntaket av kjøtt sine sterkeste forbindelser til vurderinger av planlegging, pris og hverdagsvaner. For det andre lå vurderinger av helserisiko og bærekraft strukturelt langt unna inntaket. Slike bekymringer finnes i holdningssystemet, og mange slutter opp om dem – men de er bare svakt koblet til det som faktisk skjer på tallerkenen.

De mest sentrale vurderingene i nettverket handlet om at kjøtt er godt og gir nytelse. Også moralske vurderinger var sentrale i systemet, men uten direkte kobling til inntaket. Følelsesmessige reaksjoner på kjøtt – om det oppleves som godt og fristende (eller frastøtende) – predikerte kjøttinntaket langt sterkere enn hva man tror om helse, miljø, moral og nytte. Hva folk føler om kjøtt, følger altså det de faktisk spiser, tettere enn det de tror om kjøtt.

Å kutte kjøtt er ikke ernæringsnøytralt

Hva skjer så den dagen man faktisk bestemmer seg for å kutte kjøttforbruket? I den andre studien fant vi ingen generell dreining mot sunnere valg: Deltagerne var like tilbøyelige til å se for seg ernæringsmessig ugunstige som gunstige erstatninger. Bak snittet skilte enkelte grupper seg ut: Intensjoner om å bytte ut kjøtt med ugunstige erstatninger var vanligst blant yngre, blant personer med lavere sosioøkonomisk status og blant dem som spiste mye bearbeidet kjøtt. Et generelt råd om å spise mindre kjøtt risikerer dermed å slå mest uheldig ut nettopp der kostholdet fra før er dårligst.

Et evolusjonært forsprang

Samlet peker de to studiene mot samme konklusjon: Kjøttspising er forankret i nytelse og hverdagens logistikk, mens helse- og bærekraftsargumentene – som holdningskampanjer lener seg på – ligger i utkanten av systemet som er tettest koblet til kjøttspising. Erstatning av kjøtt sier i seg selv lite om hva kostholdet ender opp med å inneholde: Et kjøttkutt kan også bety mer snacks og raffinerte kornprodukter.

Funnene er basert på tverrsnittsdata og selvrapporterte intensjoner, og gir derfor hypoteser snarere enn fasit. Sammenholdt med annen forskning virker det likevel trygt å si at vår smak for kjøtt har dype biologiske og kulturelle røtter, som gjør den seig å endre. Kjøttet har et evolusjonært forsprang som gjør at alternativene må jobbe hardt for å friste like mye – et forsprang verken argumenter eller erstatningsprodukter uten videre henter inn (Graça et al., 2015; Leroy & Praet, 2015).