Bakgrunn

Videreutdanningen i psykedelisk terapi ved INN er utviklet for å dekke dette kompetansebehovet og tilbyr en bred vitenskapelig innføring i psykedelisk terapi (Universitetet i Innlandet, 2025). Studiet er et tverrfaglig deltidsstudium på masternivå som kombinerer nettbasert undervisning med fysiske samlinger. Programmet var i studieåret 2025–2026 organisert som digital undervisning hver torsdag kveld og med to fysiske samlingsdager. Utdanningen gir en systematisk innføring i det historiske, farmakologiske, kliniske og etiske grunnlaget for psykedelisk terapi, med særlig vekt på terapeutens rolle i behandlingsforløpet. Et sentralt element er ferdighetstrening i forberedelse, gjennomføring og integrasjon av psykedeliske erfaringer i terapiforløp. Utdanningen gir erfaringsbasert opplæring i å støtte terapeutiske prosesser i endrede bevissthetstilstander gjennom holotropisk pust og simulering samt praktisk trening i ketaminbehandling på egne klinikkdager.

Målgruppen for videreutdanningen er studenter som ønsker en bred innføring i det vitenskapelige grunnlaget for psykedelisk terapi. Ved opptak høsten 2025 var videreutdanningen forbeholdt autorisert helsepersonell. Utdanningstilbudet er det første i sitt slag i Norge og favner ulike historiske, juridiske og samfunnsmessige perspektiver. I den opprinnelige studieplanen skulle studentene få prøve ketaminbehandling som en del av den praktiske og erfaringsbaserte opplæringen i klinikk (Isachsen, 2025a). Dette ble trukket tilbake etter at Helsedirektoratet vurderte det som uforsvarlig praksis fordi det innebar å tilby legemidler til friske personer (Isachsen, 2025b). Tilbudet om å prøve ketamin ble erstattet med utprøving av holotropisk pust. Økt forståelse av subjektive opplevelser og virkningsmekanismer under psykedelisk terapi antas å bidra til kompetanse i å sikre god forberedelse og pasientsamtykke, samt innsikt i hva som kan støtte den terapeutiske prosessen, sett fra pasientens perspektiv.

Siden videreutdanningen er den første i sitt slag i Norge og retter seg mot et relativt nytt fagfelt, ønsket vi å evaluere utdanningen på en måte som kunne være overførbar til andre kontekster, med særlig vekt på det faglige innholdet, den pedagogiske strukturen og opplevd relevans for klinisk praksis.

En målsetting med evalueringen har vært å bidra til intern kvalitetsutvikling ved at resultatene brukes i den videre planleggingen og utviklingen av emnet (Handal, 2023). Vi ønsker også å gjøre materialet fra evalueringen kjent for flere. Her rapporterer vi forventningene studentene oppga å ha til videreutdanningen ved oppstart, og hvordan de evaluerte videreutdanningen ved avslutningen. Vi håper at materialet kan være nyttig i arbeidet med å etablere opplæringsprogrammer og videreutdanninger i andre kontekster.

Gjennomføring av evalueringen

Vi gjennomførte to elektroniske spørreundersøkelser om studentenes forventninger til emnet og studentenes erfaringer med emnet via Nettskjema i Canvas. Alle de 51 studentene fikk et spørreskjema før første samling og på siste fysiske samling. De ble spurt om profesjon og arbeidsplass, motivasjon for å søke opptak, opplevd tilegnelse av kunnskap, ferdigheter og kompetanse, og tilfredshet med utdanningen. I tillegg fikk de åpne spørsmål om forventninger til og erfaringer fra videreutdanningen. Vi mottok 42 (82 %) besvarelser på spørreskjemaet ved opptak og 29 (57 %) besvarelser ved avslutning. Studentene samtykket til å delta i undersøkelsen og til senere deling av materialet. Evalueringen hadde tilråding fra Sikt (ref. 817708). Svarene på de lukkede spørsmålene ble samlet og presentert i tabeller med oversikt over antall og prosent. Tekstsvarene ble anonymisert og samlet i et eget dokument, som ble lest av alle forfatterne. Teksten ble kodet med meningsfulle begreper, og kodene ble sortert i temaer. Deretter ble teksten sortert tematisk og oppsummert i en sammenhengende tekst, inspirert av kvalitativ tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006).

Funn fra evalueringen

Som profesjon oppga 20 (48 %) av deltagerne at de var sykepleiere, 11 (26 %) psykologer, ni (21 %) leger eller vernepleiere og to (5 %) annet helsepersonell. Som aktuell arbeidsplass oppga 14 (33 %) av deltagerne privat praksis, ti (24 %) psykisk helsevern, seks (14,5 %) somatisk spesialisthelsetjeneste, fire (9,5 %) tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), fire (9,5 %) kommunal psykisk helse- eller rustjeneste og fire (9,5 %) annen arbeidsplass.

Ved oppstart ble studentene spurt om motivasjonen for å søke på videreutdanningen. De fleste oppga indre motivasjon i form av faglig (88 %), personlig (74 %), terapeutisk (62 %) og medisinsk (31 %) interesse, i tillegg til et ønske om å jobbe med psykedelisk terapi i fremtiden (91 %). Færre var motivert av oppfordring fra leder (7 %), at psykedelisk terapi tilbys på aktuell arbeidsplass (7 %), eller vedlikehold av spesialitet (2 %).

For å få et bilde av hvor relevant studentene opplevde innholdet i videreutdanningen, spurte vi hvor viktige læringsutbyttemålene var for dem (se Tabell 1). Studentene svarte i hovedsak at alle læringsutbyttemålene var viktige eller svært viktige. Kompetansemålet om å kunne bidra i forskning om psykedelisk terapi skilte seg litt ut ved at fire studenter (10 %) opplevde dette som mindre viktig eller svært uviktig. Ved avslutning av studiet fikk studentene spørsmål om i hvilken grad de hadde oppnådd de ulike læringsutbyttemålene i løpet av utdanningen. Studentene sa seg i hovedsak enig eller svært enig i at de hadde oppnådd målene (Tabell 1).

For å undersøke generell tilfredshet med videreutdanningen ble studentene spurt hvor fornøyde de var med ulike aspekter ved videreutdanningen. Studentene svarte i hovedsak at de var fornøyde eller svært fornøyde med videreutdanningens struktur og innhold (Tabell 2). Mulighet for egenaktivitet skilte seg noe ut, da tre av de som svarte, var misfornøyde med dette, og bare åtte var svært fornøyde.

Oppsummering

Vi forstår studentenes evaluering slik at innholdet i videreutdanningen er relevant for klinikere innen fagfeltet i Norge, og at man har «truffet godt» i utformingen av videreutdanningen.

Ønsket om å etablere psykedelisk terapi som en anerkjent og forsvarlig behandlingsform var et gjennomgående tema i studentenes besvarelser, illustrert med sitatet «fra mystisisme til evidensbasert terapi». Ved avslutning trakk flere frem at det hadde vært god variasjon i temaer og forelesninger og balanse mellom ulike historiske perspektiver, samtidig som undervisningen var preget av «et sunt og kritisk blikk» og «en edruelig tilnærming» til psykedelisk behandling. Det at videreutdanningen åpnet for en nyansert tilnærming, kan tenkes å bidra til et konstruktivt ordskifte på feltet. Videreutdanningen fremstår dermed som en arena for refleksjon og nyansering, slik høyere utdanning bør være, på et felt der debatten ellers kan være polarisert og gi lite rom for nyanser (Handal, 2023).

I evalueringen kan vi se spor av det Handal (2023, s. 134) beskriver som «mellomrommet mellom undervisning og læring». I flere av kategoriene finner vi eksempler på nettverksbygging mellom samlingene, positive tilbakemeldinger på organisering og informasjon, interesse for utvikling av faget og egen faglig utvikling samt ønsker om mer praksis, flere refleksjonsoppgaver, enda flere konkrete teknikker og mer trening i terapeutisk arbeid.

Muligheten til å bygge faglige nettverk og utveksle erfaringer ble løftet frem som særlig verdifullt ved videreutdanningen. Mange skrev likevel at de skulle ønske det hadde vært enda flere muligheter for gruppearbeid og nettverksbygging og fremhevet hvor viktige de fysiske samlingene hadde vært. Noen etterlyste også muligheten til å opprettholde kontakt etter endt utdanning, enten gjennom strukturerte nettverk eller ved en utvidelse av utdanningen. En alumnigruppe ble derfor etablert for studentene på grunnlag av denne tilbakemeldingen. Studieplanen for neste kull har også blitt revidert, med flere fysiske samlinger og større muligheter til nettverksbygging. For studieåret 2026–2027 legges det opp til digital undervisning annenhver torsdag og fem fysiske samlingsdager, i stedet for ukentlig digital undervisning og to fysiske samlingsdager. Denne endringen vil bli evaluert nøye, ettersom mange studenter også setter pris på digitale løsninger.

Videreutdanningen i psykedelisk terapi har gjennomgående fått svært gode tilbakemeldinger fra studentene, med enkelte forslag til forbedringer. Evalueringen tyder på at videreutdanningen imøtekommer behovet for økt kompetanse i psykedelisk terapi blant norsk helsepersonell. Muligheten til å bygge nettverk og tilegne seg kunnskap og kompetanse, samt den nyanserte tilnærmingen til et fagfelt som ellers kan være preget av en polarisert debatt, ble særlig verdsatt av studentene.