Jakten på psykisk motstandskraft

Tradisjonelt har forskningen på krigsrelaterte belastninger vært opptatt av risikofaktorene for senere psykiske helseproblemer. De senere årene har oppmerksomheten blitt rettet mer mot hva som bidrar til psykisk motstandskraft og god psykisk helse til tross for belastende opplevelser.

Kunnskap om beskyttelsesfaktorer er særlig relevant fordi psykiske helseplager blant norske Afghanistan-veteraner økte fra 2012 til 2020 (Bøe et al., 2021), et mønster som også er rapportert i internasjonale veteranstudier (f.eks. Karstoft et al., 2017). Samtidig velger mange veteraner å ikke søke hjelp når de opplever psykiske utfordringer (Whitworth & Ciccolo, 2016), og behandling gir ikke alltid tilstrekkelig effekt for dem som mottar den (Kitchiner et al., 2019). Dermed blir det ekstra viktig å identifisere faktorer som kan styrke psykisk motstandskraft og redusere risikoen for at psykiske plager oppstår eller vedvarer.

Kan fysisk aktivitet styrke motstandskraften?

Fysisk aktivitet har fått økende oppmerksomhet som en mulig beskyttelsesfaktor Å være fysisk aktiv er forbundet med en rekke positive helseutfall, og personer som er fysisk aktive, rapporterer generelt lavere nivåer av depresjon, angst, stress og PTSD (Wang et al., 2023). Både hvor ofte folk er fysisk aktive og hvor intensiv aktiviteten er, kan være avgjørende: Hyppig og intensiv fysisk aktivitet henger sammen med færre PTSD-symptomer blant militært personell (LeardMann et al., 2011; Whitworth & Ciccolo, 2016).

Imidlertid er det fortsatt uklart om fysisk aktivitet også kan beskytte mot posttraumatiske stressymptomer på lang sikt, flere år etter de krigsrelaterte belastningene (Wang et al., 2023; Whitworth & Ciccolo, 2016). Fordi PTSD-symptomer kan vedvare eller utvikle seg flere år etter traumatiske opplevelser, er kjennskap til langsiktig beskyttelse spesielt viktig for forebygging. Vi undersøkte om sammenhengen mellom krigsrelaterte belastninger og PTSD-symptomer åtte år senere var svakere blant Afghanistan-veteraner som ofte var fysisk aktive, og blant dem som var fysisk aktive med høy intensitet.

Beskyttet av hyppig og intensiv fysisk aktivitet

Krigsrelaterte belastninger var assosiert med flere PTSD-symptomer åtte år senere blant veteraner som var lite fysisk aktive, eller som var fysisk aktive med lav til moderat intensitet. Blant veteraner som ofte var fysisk aktive eller som drev med høyintensiv fysisk aktivitet, var sammenhengen imidlertid ikke til stede. Regelmessig og intens fysisk aktivitet ser ut til å kunne beskytte mot senere PTSD-symptomer etter krigsrelaterte belastninger.

Forebygging og oppfølging

Psykiske helseplager hos veteraner oppstår ikke nødvendigvis umiddelbart etter en internasjonal operasjon, men kan utvikle seg eller forsterkes flere år senere (Bøe et al., 2021; Karstoft et al., 2017). Nettopp derfor er det viktig å forstå hvilke faktorer som kan bidra til god psykisk helse i årene etter krevende tjeneste.

Våre funn antyder at fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge psykiske helseplager etter belastende operative hendelser, samtidig som den kan integreres i behandlings- og oppfølgingsforløp. Selv om det finnes effektiv behandling for PTSD, har ikke alle tilstrekkelig nytte av behandlingen, og mange fullfører den ikke (Kitchiner et al., 2019). I slike tilfeller kan fysisk aktivitet være et nyttig supplement, der pasienter kan få veiledning om leve- og aktivitetsvaner og konkrete aktivitetsmål. Andre studier har vist at fysisk aktivitet kan redusere angst, depresjon og PTSD-symptomer, samt bidra til økt livskvalitet og velvære hos personer som har vært utsatt for traumatiske opplevelser (Wang et al., 2023). Fysisk aktivitet er dessuten lett tilgjengelig, relativt rimelig og lite stigmatiserende, og kan derfor inngå i oppfølgingen av militært personell både før, under og etter krevende operativ tjeneste.

Selv om studien vår omfatter militære veteraner, kan funnene være relevante også utenfor den militære konteksten. De fleste mennesker vil i løpet av livet oppleve alvorlige belastninger eller potensielt traumatiske hendelser (Benjet et al., 2016), og behovet for å forstå hva som fremmer motstandskraft, er derfor universelt. Behovet gjenspeiles også i Forsvarets satsing på operativ resilienstrening (Nordstrand et al., 2026; Forsvarets sanitet, 2025), der fysisk aktivitet, søvn, restitusjon og kosthold er sentrale. Samlet sett kan fysisk aktivitet være en viktig ressurs for å håndtere belastninger og opprettholde god psykisk helse over tid.