Dystopien kan ta overhånd for den mest ukuelige optimist.
Etableres som ny vitenskapelig publiseringskanal.
Stamina og samhold er en fabelaktig vaksine mot resignasjon.
Gjesteredaktørene kommenterer tidsskriftets temanummer om aldring.
Psykedelisk terapi er i vinden. Den 2. nasjonale Ketaminkonferansen lover et aktivt norsk forskningsfelt fremover.
Stadig like forvirret? Ikke etter at du har lest ChatGPTs analyse av valgkampinnleggene til kandidatene til president- og visepresidentvervene.
Psykologtidsskriftet er fritt tilgjengelig og tar ingen publiseringsavgift fra forfatterne. Nå er vi også indeksert i Directory of Open Access Journals.
Spørsmålet handler presist om den korsveien jeg mener fagfeltet vårt står overfor. Jeg var derfor redd for at panelsamtalen skulle bli en fest i svada og hule velmentheter.
Konferansen kjentes tidvis både solid og meningsfull, men gav for liten plass til ruslidelsene.
Influenserpsykologer skaper nye fagetiske dilemmaer og får meg til å stille spørsmålet: Når er en psykolog ikke lenger en psykolog?
Vi har fått ny drakt. Føringene om at Psykologtidsskriftet må holde vitenskapelig standard, kan vise seg å bli enda viktigere enn hva man kunne forutse for fem år siden, og designet er utviklet på grunnlag av denne endringen.
Følelsene sto i sentrum da en av de største aktørene i det private psykologmarkedet fylte 40 år.
Det er underlig at en konkurrende utgiver kritiserer Psykologtidsskriftet for interne prosesser og gammelt grums.
At styret i Norsk psykiatrisk forening ønsker at psykiatere skal være enerådende i ledelse av psykisk helsevern, er ikke så overraskende. Men det er vanskelig å se hvilket problem et psykiaterhegemoni reelt skal løse
Den pågående prosessen mot «psykiateren» etterlater fagetiske paradokser. Hvis fagetikken ikke har grenser, har ikke profesjonsmakten det heller.
Redaksjonen i Psykologtidsskriftet har denne høsten arbeidet med strategiutvikling med utgangspunkt i den nye Formålsparagrafen og resultatene fra leserundersøkelsen.
Vi tilhører generasjon X og omtalte oss som generasjonen som pusset opp landet. Ja, kanskje vi ikke var stort mer enn en generasjon som pyntet landet. Snart får vi se om vi også har to i oss til å gjenoppbygge det.