Konferansen kjentes tidvis både solid og meningsfull, men gav for liten plass til ruslidelsene.

Influenserpsykologer skaper nye fagetiske dilemmaer og får meg til å stille spørsmålet: Når er en psykolog ikke lenger en psykolog?

Vi har fått ny drakt. Føringene om at Psykologtidsskriftet må holde vitenskapelig standard, kan vise seg å bli enda viktigere enn hva man kunne forutse for fem år siden, og designet er utviklet på grunnlag av denne endringen.

Følelsene sto i sentrum da en av de største aktørene i det private psykologmarkedet fylte 40 år.

Det er underlig at en konkurrende utgiver kritiserer Psykologtidsskriftet for interne prosesser og gammelt grums.

At styret i Norsk psykiatrisk forening ønsker at psykiatere skal være enerådende i ledelse av psykisk helsevern, er ikke så overraskende. Men det er vanskelig å se hvilket problem et psykiaterhegemoni reelt skal løse

Den pågående prosessen mot «psykiateren» etterlater fagetiske paradokser. Hvis fagetikken ikke har grenser, har ikke profesjonsmakten det heller.

Redaksjonen i Psykologtidsskriftet har denne høsten arbeidet med strategiutvikling med utgangspunkt i den nye Formålsparagrafen og resultatene fra leserundersøkelsen.

Vi tilhører generasjon X og omtalte oss som generasjonen som pusset opp landet. Ja, kanskje vi ikke var stort mer enn en generasjon som pyntet landet. Snart får vi se om vi også har to i oss til å gjenoppbygge det.

Når investeringene bindes i nye sykehusbygg, kan et psykisk helsevern som først og fremst investerer i humankapital komme til å lide.

Selv om profesjonen ikke har begge hendene på rattet når velferdsstaten skal styres, har den om ikke annet fått lov til å legge inn styringskoordinatorer i GPSen.

«Veivalg» er brukt om det kommende landsmøtet i Psykologforeningen. Fredag 22. november vet vi hvem som skal lede foreningen de kommende tre årene, og hvilken kurs landsmøtedelegatene har staket ut for det nye sentralstyret.

To prosent av medlemmene deltar i ordskiftet om Psykologforeningens politikk på Facebook-gruppen «Psykologer». Å vektlegge disse stemmene løser ikke foreningens demokratiske underskudd.

Spørsmålet om representasjon er viktig og fortjener å bli diskutert i Psykologforeningen og blant deres medlemmer.

Det er bra med presidentkamp. Men den tåkelegger en debatt om de som har den virkelige makten de kommende tre årene: Sentralstyret.

Psykologer i spesialisthelsetjenesten opplever at de ikke tilbyr god nok behandling og at de har for mye å gjøre. Det forteller en kartlegging nylig gjort av Psykologforeningen.

Psykologtidsskriftet intervjuet Steve Bannon. Heeelt uinteressant for norske psykologer. Eller?