Konferansen kjentes tidvis både solid og meningsfull, men gav for liten plass til ruslidelsene.

Influenserpsykologer skaper nye fagetiske dilemmaer og får meg til å stille spørsmålet: Når er en psykolog ikke lenger en psykolog?

Vi har fått ny drakt. Føringene om at Psykologtidsskriftet må holde vitenskapelig standard, kan vise seg å bli enda viktigere enn hva man kunne forutse for fem år siden, og designet er utviklet på grunnlag av denne endringen.

Følelsene sto i sentrum da en av de største aktørene i det private psykologmarkedet fylte 40 år.

Det er underlig at en konkurrende utgiver kritiserer Psykologtidsskriftet for interne prosesser og gammelt grums.

At styret i Norsk psykiatrisk forening ønsker at psykiatere skal være enerådende i ledelse av psykisk helsevern, er ikke så overraskende. Men det er vanskelig å se hvilket problem et psykiaterhegemoni reelt skal løse

Den pågående prosessen mot «psykiateren» etterlater fagetiske paradokser. Hvis fagetikken ikke har grenser, har ikke profesjonsmakten det heller.

Redaksjonen i Psykologtidsskriftet har denne høsten arbeidet med strategiutvikling med utgangspunkt i den nye Formålsparagrafen og resultatene fra leserundersøkelsen.

Vi tilhører generasjon X og omtalte oss som generasjonen som pusset opp landet. Ja, kanskje vi ikke var stort mer enn en generasjon som pyntet landet. Snart får vi se om vi også har to i oss til å gjenoppbygge det.

Når investeringene bindes i nye sykehusbygg, kan et psykisk helsevern som først og fremst investerer i humankapital komme til å lide.

Selv om profesjonen ikke har begge hendene på rattet når velferdsstaten skal styres, har den om ikke annet fått lov til å legge inn styringskoordinatorer i GPSen.

«Veivalg» er brukt om det kommende landsmøtet i Psykologforeningen. Fredag 22. november vet vi hvem som skal lede foreningen de kommende tre årene, og hvilken kurs landsmøtedelegatene har staket ut for det nye sentralstyret.

To prosent av medlemmene deltar i ordskiftet om Psykologforeningens politikk på Facebook-gruppen «Psykologer». Å vektlegge disse stemmene løser ikke foreningens demokratiske underskudd.

Spørsmålet om representasjon er viktig og fortjener å bli diskutert i Psykologforeningen og blant deres medlemmer.

Det er bra med presidentkamp. Men den tåkelegger en debatt om de som har den virkelige makten de kommende tre årene: Sentralstyret.

Psykologer i spesialisthelsetjenesten opplever at de ikke tilbyr god nok behandling og at de har for mye å gjøre. Det forteller en kartlegging nylig gjort av Psykologforeningen.

Psykologtidsskriftet intervjuet Steve Bannon. Heeelt uinteressant for norske psykologer. Eller?

Forslagene til nye hovedsatsningsområder for Psykologforeningen vil gi psykologroller som bryter med helsevesenets profesjonsforståelse.