Begrenset forskrivningsrett for psykologer

Jeg har håndtert forslaget om begrenset forskrivningsrett for psykologer ved SØ for Akademikerne. Saken er blitt omtalt som et lokalt prosjekt initiert av lokal tillitsvalgt, men det er en overforenkling etter mitt syn. En ordning med begrenset forskrivningsrett for psykologer ved SØ er en sak som krever behandling i Helse Sør-Øst. Prosjektet vil videre kreve endring av Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler, som innebærer at Helse Sør-Øst oversender saken til behandling på nasjonalt nivå.

Initiativtakerne ved SØ ønsket å igangsette prosjektet i samarbeid med andre sykehus. Min vurdering var derfor at dette var et regionalt prosjekt.

Da jeg ble kjent med initiativet via vår foretakstillitsvalgte i SØ, ba jeg om at saken ble lagt fram på regionalt nivå for drøfting i tråd med hovedavtalens bestemmelser. Etter at drøftingsmøtet ble avholdt, utferdiget jeg et drøftingsinnspill. Dette fikk tilslutning fra konserntillitsvalgte fra alle hovedsammenslutningene i regionen.

Uriktig framstilling

Håkon Skards formulering «konserntillitsvalgt Birgit Aanderaa sendte en drøftingsprotokoll til Helse Sør-Øst der det ble uttrykt at psykologer ikke burde delta i prosjektet» gir ikke en riktig framstilling av behandlingen i regionen. Det var en samlet gruppe av konserntillitsvalgte som leverte drøftingsinnspill i saken, basert på mitt utkast. I mitt innspill ble det ikke uttrykt at psykologer ikke burde delta i prosjektet. Vi pekte på svakheter i det konkrete forslaget og anbefalte at dette ikke ble gitt tilslutning av Helse Sør-Øst. Mitt inntrykk er at Helse Sør-Øst delte vår vurdering i saken.

Å skulle representere et fellesskap av Akademikernes underforeninger kan medføre interessekonflikter. Å åpne for forskrivning for andre yrkesgrupper er et eksempel på sak hvor underforeningene (her: Legeforeningen og Psykologforeningen) kan ha motsatte standpunkt. I denne konkrete saken oppfattet jeg at det var så mange svakheter i forslaget at det uansett burde avvises. At psykologer skulle bemyndiges til forskrivning etter kurs med en ukes varighet, er ett eksempel. Jeg har derfor vært særdeles kritisk til dette initiativet fra første stund.

Saksprosess

Som konserntillitsvalgt ble jeg innkalt av Legeforeningen og Psykologforeningen ved presidentene til et møte i august 2024, i forkant av at vi leverte drøftingsinnspill. Aanderaa hadde ikke vært tett koplet på saken, og deltok ikke i dette møtet. Mitt etterlatte inntrykk fra møtet var at både Legeforeningen og Psykologforeningen stilte seg avvisende til forslaget fra SØ. I etterkant har jeg forstått at så ikke er tilfellet.

Jeg mener at vi som konserntillitsvalgte for Akademikerne står på trygg grunn i denne saken. Vi representerer grupper med høy kompetanse som er tilegnet gjennom lengre utdanningsløp og senere veiledet spesialisering. Min vurdering er at det ikke vil være hensiktsmessig at vi skulle støtte et prosjekt hvor denne typen kompetanse kan overføres etter kort kursing, som foreslått i den aktuelle saken. Hvis det fremmes et annet og bedre gjennomarbeidet og seriøst forslag, kan saken stille seg annerledes. Basert på dialogen i denne saken holder jeg det da som sannsynlig at våre foreninger vil kunne innta motstridende synspunkter.

Saken om begrenset forskrivningsrett for psykologer i SØ illustrerer betydningen av god dialog mellom konserntillitsvalgte og berørte underforeninger. Regionene har stor innvirkning i helsepolitiske spørsmål, og konserntillitsvalgtes innspill blir lyttet til og vektlagt i betydelig grad.