Egnethetsprøve: Stemmer i varsko

I årets tildelingsbrev fra HOD til Helsedirektoratet har direktoratet fått i oppgave å opprette tilbud om egnethetsprøve for å autorisere psykologer utdannet i utlandet.

De eksisterende psykologutdanningene har advart om at en test som alternativ til veiledet prøveperiode i ytterste konsekvens kan være en fare for pasientsikkerheten.

Også Psykologforeningen, Helsetilsynet og pasientorganisasjonen Mental Helse har vært negative.

– Her er jeg 100 % enig med institusjonene som har hatt psykologutdanningen til nå, sier Kolbjørn Kallesten Brønnick, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiS.

– En egnethetsprøve kan være fullstendig uansvarlig.

Brønnick er selv psykolog og utdannet i Bergen. Den nye psykologutdanningen i Stavanger vil være underordnet hans fakultet.

– Hele psykologutdanningen vår er lagt opp sånn som den er med integrert praksis for at den skal sikre kvaliteten vi tilbyr pasienter. Hvis vi skulle hatt en forsvarlig egnethetsprøve, så måtte jo den bortimot vært en full praksisperiode, sånn som vi har.

– Vurderingen må gå på innsikt i utredningsmetodikk, testing og psykometri. Den må gå på egnethet i forhold til interaksjonen med brukere og pasienter, og det må være en lang rekke med typer av brukere og pasienter – barn, foreldre, andre voksne – og ulike typer tjenestetilbud, utdyper Brønnick.

– Det er et så stort spekter av vurderingssituasjoner som må til at jeg kan ikke se at en sånn egnethetsprøve kan være valid.

– Jeg håper denne utviklingsprosessen ender med en konklusjon om at det ikke er mulig å lage en sånn test. Jeg synes oppdraget er svært betenkelig, og jeg er veldig imot, oppsummerer han.

Bård Bertelsen ved UiA sier han er «veldig skeptisk» til egnethetsprøve.

Bertelsen er førsteamanuensis ved Institutt for psykososial helse og koordinator for faggruppe for psykologi. Han er også psykologspesialist.

– Jeg synes nok at den ordningen vi har hatt, er en fornuftig måte å gjøre det på, sier Bertelsen.

– Det er vanskelig å se for seg hvordan man kan lage en egnethetsprøve som kan svare til den oppgaven.

Svar fra HoD

På spørsmål om kritikken mot egnethetsprøve svarer HOD på e-post:

«Det har kommet innspill om behov for unntak fra muligheten til å kunne velge egnethetsprøve for psykologer. Departementet har blant annet avholdt møter med Psykologforeningen om dette, og har også mottatt foreningens synspunkter gjennom brev. For å søke ESA om et slikt unntak må det foreligge tilstrekkelige grunner til å rettferdiggjøre unntaket. Departementet har igangsatt en prosess med å vurdere dette nærmere.»

Psykologforeningen sier derimot at Norge ikke behøver å søke om unntak (Skard, 2025).

Helsedirektoratet har tidligere sagt til HOD at Norge burde få konkrete erfaringer med egnethetsprøver for noen av helseyrkene, før myndighetene vurderer unntak.

Ny finansieringsmodell: – Veldig uheldig

Siden UiS og UiA først søkte om å etablere psykologutdanninger, har regjeringen innført en ny finansieringsmodell for universitetene (Skram, 2024).

Nå får universitetene mindre penger per nye studieplass i profesjonsstudiet i psykologi, og midlene øremerkes ikke lenger profesjonsstudiet.

Den nye modellen ble kaldt mottatt av de eksisterende psykologutdanningene (Skram, 2024).

Brønnick ved UiS sier han deler også denne bekymringen.

– Endringene har vært veldig uheldige for psykologutdanningen. Det er en praksisintensiv utdanning som også har betydelig innslag av labaktiviteter.

– Den norske psykologprofesjonen har hatt en veldig høy standard på utdanningen sin, og jeg frykter at standarden kan senkes hvis ikke vi gjør noe med dette.

– Vi støtter foreningen i at vi burde være på samme finansieringsnivå som leger, tannleger og veterinærer, legger Brønnick til.

Også UiA uttrykker uro for den nye finansieringsmodellen.

– Det skaper utfordringer og krever nytenkning for vår del, antakelig. Praksis er det som gjør psykologutdanningen dyr, sier Bertelsen, men legger til:

– Det kan være en fordel for oss å starte med de premissene. Den nye modellen er kanskje en enda større utfordring for de utdanningene som allerede har en struktur som forutsetter en annen finansiering.

Svar fra KD

Psykologtidsskriftet spør KD om det ikke er et valgkampstunt å love finansiering av nye profesjonsprogram i psykologi, gitt at det ser mer imponerende ut å opprette nye program enn å reversere en underfinansiering av de gamle.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) svarer via e-post:

– Universitetene har en generell rammebevilgning, stor handlingsfrihet og ansvar for å fordele midlene mellom de ulike utdanningene.

– Det er universitetenes ansvar å sørge for en tilstrekkelig god kvalitet i utdanningene. Dagens utfordring er at det ikke utdannes nok psykologer. Derfor har regjeringen valgt å prioritere midler til å utvide utdanningskapasiteten.

På tross av den nye finansieringsmodellen og andre utfordringer lover UiS og UiA like høy kvalitet på deres psykologutdanning som de eksisterende (se egen sak).