Konkurransen om kompetanse

Da Psykologtidsskriftet sist skrev om planene for psykologutdanninger ved UiS og UiA, hadde begge fått avslag fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) (Halvorsen & Skjerdingstad, 2023).

Planene ble møtt med skepsis fra de fire institusjonene som har utdannet psykologer til nå.

Daværende dekan ved Det psykologiske fakultet i Bergen, Norman Anderssen, sa det var mer naturlig å opprette flere plasser ved de eksisterende utdanningene og kanskje desentralisere deler av deres utdanning.

Anne-Kari Torgalsbøen, professor ved Psykologisk institutt i Oslo, stilte spørsmål ved om UiA kunne samle nødvendig kompetanse.

Leder for Institutt for psykologi i Tromsø, Per Håkan Brøndbo, advarte om at hardnet konkurranse om akademisk personell i ytterste konsekvens kunne føre til at Universitetet i Tromsø (UiT) mistet profesjonsutdanningen.

På toppen av det hele spådde Statistisk sentralbyrå (SSB) at Norge vil få et psykologoverskudd (Halvorsen, 2023).

To år senere har UiS og UiA likevel overbevist NOKUT og regjeringen.

Kolbjørn Kallesten Brønnick, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiS, sier at Stavanger i utgangspunktet har et stort fagmiljø.

Det er Brønnicks fakultet som skal huse den nye psykologutdanningen.

– Vi har allerede veldig mange fagpersoner for eksempel i Helse Stavanger og Helse Fonna, som både har doktorgrad og spesialistkompetanse, men som enda ikke har en universitetsansettelse, sier Brønnick og understreker:

– Profesjonsstudiet i Stavanger kommer kanskje brått på mange, men er et resultat av en langsiktig satsing i regionen. Folk har jobbet veldig hardt for å få til studiet, og jeg er veldig stolt av fagmiljøet.

Sunniva Whittaker, rektor ved UiA, sier det blir avgjørende for dem å videreutvikle egen kompetanse.

– I tillegg bruker vi våre internasjonale partnere, for eksempel i delte stillinger eller toårsstillinger.

Konkurransen om forskningsmidler

Tidligere i år fikk Institutt for psykologi ved UiT krass kritikk for å ha for mange og små forskningsgrupper (Oxman, 2025b).

Instituttet viser til kravene om bred kompetanse i nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS). Kravene kan gjøre det vanskelig for et lite institutt å etablere store, slagkraftige forskningsgrupper.

Brønnick sier det ville være feil av UiS å ta lett på utfordringen som UiT har påpekt, men:

– De har mye bra forskning på mange områder ved UiT. Vi er Norges tredje største byregion og har et mye større folketall enn Tromsø. Vi har allerede ganske store miljøer på universitetet vårt innenfor mange områder, og stor kompetanse på universitetssykehuset.

– Vi må innrømme at det er en utfordring, men jeg tenker vi klarer å møte den her i Stavanger og regionen, oppsummerer Brønnick.

Rektor ved UiA, Whittaker, sier de er opptatt av å trekke veksler på eksisterende forskningskompetanse ved andre relevante utdanninger ved universitetet – inkludert psykososial helse og pedagogikk – samt samarbeidspartnere internasjonalt.

Spår at studenter blir i regionen

Et uttalt mål med å etablere nye psykologutdanninger er å fylle stillinger i de regionene.

– Det er et skrikende behov for psykologer i vår landsdel, sier Whittaker ved UiA.

Brønnick sier det er underdekning også i nedslagsfeltet til UiS.

I søknadene til NOKUT viste både UiS og UiA til en SSB-rapport om bosetting etter endt utdanning i velferdsyrker (Statistisk sentralbyrå, 2022).

Rapporten viser at mange kandidater har blitt i fylkene hvor de har tatt utdanningen.

Men det er ikke entydig hvor mange av psykologene utdannet ved UiS og UiA som vil bli i området. Ulike faktorer kan forklare bosettingsmønstrene presentert i SSB-rapporten. Analysen var av en femårsperiode, og det var variasjon mellom landsdeler og yrker.

SAS og Norwegian

På spørsmål om hvordan psykologutdanningene ved UiA og UiS vil være annerledes enn de fire eksisterende utdanningene, viser begge universitetene til kravene i RETHOS, som begrenser hvor annerledes deres programmer kan bli.

Whittaker sier UiA ønsker å se på hvilket handlingsrom de har rundt opptakskrav, for å oppnå kjønnsbalanse på studiet, samtidig som de sikrer høy kvalitet.

Brønnick påpeker at diskusjonen om opptakskrav er gammel:

– Jeg husker godt vi diskuterte alternative krav når jeg var student.

– Hvor sto du da?

– Psykologi er et akademisk fag, så karakterer er gyldig for å identifisere folk som egner seg til å bli psykolog. Jeg mente på det tidspunktet at det var uklart om det fantes andre gyldige metoder. Kanskje det finnes nå, men det har jeg ikke fått med meg.

– Finnes det andre valide metoder, så skal vi absolutt se på det. Vi har ikke diskutert det enda, og inntil videre baserer vi oss på samme type opptak som alle andre.

Brønnick legger til at andre metoder kan være dyre å iverksette, før han fortsetter:

– Enkelte sier det nærmest er et minus å ha gode karakterer, noe jeg reagerer negativt på. Det finnes ikke grunnlag for å si at folk som er flinke på skolen, er dårlige til å snakke med mennesker.

Samtidig som det er begrenset handlingsrom for endring, sier både UiA og UiS at det kan være en fordel å bygge opp et profesjonsprogram fra bunnen av med dagens premisser, i motsetning til å justere et etablert program.

Brønnick trekker spesielt frem endringer i krav til praksis:

– Den gamle psykologutdanningen som jeg tok, var veldig todelt. Nå skal praksis inkorporeres i hele studieløpet. Det har utfordret oss med tanke på vår forståelse av pedagogikk og utvikling av studiet.

Brønnick legger til at UiS har et sterkt simuleringsmiljø, som kan gjøre logistikken ved praksis lettere, og gi studentene en mykere praksisstart.

Videre sier han at det kan være fordeler ved å være et ungt universitet:

– Vi har kanskje ikke like satte strukturer og tradisjoner som andre. Det gjør det kanskje lettere å jobbe tverrfaglig. Jeg opplever at vi har en ganske smidig organisasjon, sier Brønnick videre.

– Det er ikke uten videre slik at de psykologiske fagmiljøene per i dag alle er utpreget veldrevne.

Rektor ved UiS, Klaus Mohn, sier også det kan være en fordel å starte med blanke ark.

– Det er ikke uten videre slik at de psykologiske fagmiljøene per i dag alle er utpreget veldrevne.

– Kan du være mer konkret?

– Jeg har ikke lyst til å konkretisere eller utdype det.

– Skjønner. Men hvordan kan det å bygge noe fra grunnen av ha en gunstig effekt på kostnadene?

– Nykommere har potensial til å gi et løft for alle. Noen ganger har jeg brukt eksempelet med SAS og Norwegian. SAS hadde over tid utviklet en kostnadsstruktur som ikke var konkurransedyktig. Så kommer det en nykommer på banen som kunne sette i gang med de nyeste løsningene fra start. Vips, så hadde vi en konkurrent som virkelig kunne puste SAS i nakken, til tross for at det var en mye mindre aktør. Dette bidro til forbedringstiltak også for SAS. Liknende mekanismer kan man ikke utelukke i vår sektor.

– Man hører du har en bakgrunn i økonomi.

– Det er ikke noen hemmelighet.

Psykologtidsskriftet har tidligere intervjuet Stine Lehmann, den nye dekanen ved Det psykologiske fakultet i Bergen, om hvordan hun vil håndtere underskudd på flere titalls millioner kroner (Oxman, 2025a).