Psykologene har for lite handlingsrom

Som Hagen et al. (2025) påpeker: «For å oppnå tilfriskning trengs en behandlingsmetode, i riktig dosering, på rett tidspunkt, tilpasset klienten.» Disse vilkårene mangler ofte i dagens klinikk.

I Psykologforeningens medlemsundersøkelse fra 2024 svarte 35,3 % at de «Ofte» eller «Svært ofte» ikke får møtt pasientene hyppig nok til å få gitt god behandling. I tillegg svarer 25 % at de «Ofte» eller «Svært ofte» må avslutte behandlingsforløp før de vurderes som ferdige (Norsk psykologforening, 2024). Dette samsvarer med beskrivelsene jeg som foretakstillitsvalgt har fått høre av medlemmer, særlig i allmennpoliklinikkene. Jeg ønsker å arbeide for å synliggjøre utfordringene overfor arbeidsgivere, politikere og befolkningen generelt. Tillitsvalgte er en viktig ressurs i dette arbeidet. Som visepresident vil jeg arbeide målrettet med å styrke de tillitsvalgtes rammer for å kunne bistå medlemmene i slike spørsmål.

Vår profesjon er, med god grunn, opptatt av forskningsevidens og metodekunnskap jf. prinsipperklæringen for evidensbasert psykologisk praksis (Norsk psykologforening, 2007). Men jeg opplever at pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål ikke får nok plass. I dag er det flere grupper som ikke har tilgang til likeverdige helsetjenester, blant dem flyktninger, rusmiddelavhengige, mennesker med utviklingshemming og døve og hørselshemmede (St.meld. nr. 25 (1996–1997); Folkehelseinstituttet, 2025; Riksrevisjonen, 2025; NKUP, 2021; NTNU Samfunnsforskning, 2022). Bedre rammer i tjenestene vil også gi bedre muligheter til å tilpasse behandlingen til den enkelte pasienten.

Sentralstyrets arbeidsmåte

Når det gjelder den pågående prosessen om offentlig spesialistgodkjenning, syns jeg det har vært utfordrende som ordinært medlem i Sentralstyret å få innsyn fordi prosessen har vært svært lukket både fra myndighetene og foreningens side. Sentralstyret har kun blitt orientert om den pågående prosessen. Dermed har jeg som sentralstyremedlem opplevd handlingsrommet for politisk påvirkning som svært begrenset. Videre er rapporten til Helsedirektoratets arbeidsgruppe – bestående av representanter fra Psykologforeningen, de regionale helseforetakene, KS og Helsedirektoratet – planlagt ferdigstilt rett etter landsmøtet. Jeg ønsker imidlertid å ta tak i videre oppfølging av saken etter valget, skulle jeg få landsmøtets tillit.

Sentralstyret har behandlet mange revisjoner av de ulike spesialistprogrammene i inneværende periode. Her har vi fortsatt en del arbeid å gjøre. Blant annet kan vi gjøre mer for å sikre at læringsutbyttet i hver spesialitet blir godt og relevant for praksisfeltet, samtidig som vi opprettholder den faglige kvaliteten. Videre bør vi i større grad innhente og bruke tilbakemeldinger fra psykologene som er i spesialisering, i systematisk og kontinuerlig kvalitetsforbedringsarbeid.

De nasjonale retningslinjene for landets psykologutdanninger ble revidert pga. kritikk fra tjenestene. Myndighetene hadde over mange år mottatt tilbakemeldinger om at grunnutdanningene innen helse- og sosialfagene i for liten grad sørget for at nyutdannede hadde nødvendige kompetanse når de begynte i jobb. Skulle Psykologforeningen beholde spesialistutdanningen, mener jeg vi bør være mer proaktive enn tidligere, for å sikre en spesialisering som alle parter opplever som verdifull i årene som kommer.

Som foretakstillitsvalgt på St. Olavs hospital er jeg i dialog med ledere på ulike nivåer for å få til en felles forståelse når det gjelder behov for bredde i spesialiteter og metoder. Som visepresident vil jeg bygge videre på erfaringene fra dette arbeidet. Jeg mener vi kan oppnå mye gjennom tettere samarbeid og dialog med tjenestene, eksterne kursleverandører og psykologene i spesialisering, inkl. Yngre psykologers utvalg. Jeg er svært bekymret for konsekvensene av stramme sykehusbudsjetter – både for spesialisering, vedlikeholdsaktivitet, forskning og behandlingsforløp. Pasienter, pårørende og psykologer står i en krevende skvis. Vi må derfor jobbe målrettet sammen – lokalt, regionalt og nasjonalt – for å bevare både faglig bredde, forskning og et godt arbeidsmiljø.