Psykologtidsskriftet

Debatt

Hvilken fagetikk skal Psykologforeningen ha?

Ole Magnus Vik & Mette Garmannslund
  • Ole Magnus Vik

    Fagetisk råd i Psykologforeningen

    olemagnusvik@hotmail.com

  • Mette Garmannslund

    Fagetisk råd i Psykologforeningen

Publisert: 19.12.2025

Helge Holgersen poengterer at Fagetisk råd ikke har gjort nok da profesjonen trengte etisk lederskap i saken om Peder Kjøs. Vi stiller oss delvis bak den kritikken.

Det er etablert praksis at Fagetisk råd (FER) ikke uttaler seg om fagetiske saker som berører navngitte psykologer. Årsaken er at rådet hvert år behandler mange klagesaker på medlemmer i Psykologforeningen, som oftest etter å ha mottatt en klage, men også på eget initiativ. Denne dobbeltrollen krever balanse, særlig når enkeltsaker får stor medieoppmerksomhet. I slike tilfeller må FER være påpasselige med å «ta ballen, ikke mannen» og heller løfte frem de prinsipielle spørsmålene saken reiser. Dette handler blant annet om at FER ikke vil gjøre seg selv inhabile i tilfelle det foreligger, eller kommer, en klage som FER må behandle. Fagetiske hensyn som berører klinisk virksomhet i media, som Kjøs-saken blant annet berører, er ett eksempel på en overordnet problemstilling som FER planlegger å belyse i tiden som kommer.

Vi burde deltatt mer aktivt

Det er et betimelig spørsmål om FER har vært flinke nok til å ta ballen, altså å løfte frem de fagetisk relevante hensyn i Kjøs-saken og andre saker. Vi kan ikke svare for FERs arbeid fra 2016, som Helge Holgersen viser til i sitt innlegg (Holgersen, 2025), da dette var før vår tid. Som ledere i forrige (2022–25) og inneværende (2025–28) periode er vi imidlertid enige i denne delen av kritikken: FER burde i større grad ha deltatt i debatten om kringkastet terapi.

Det er altså ingen som er uenige i at FER skal delta aktivt i samtaler om fagetikk. Uenigheten gjelder hvordan. Holgersen ønsker klare retningslinjer og antyder at uten disse er det fare på ferde. Kritikken berører dermed et viktig prinsipielt spørsmål: Hvilken type fagetikk skal Psykologforeningen ha, og hvordan kan FER fremme den? Her nøyer vi oss bare med å påpeke at selv om Holgersen og andre virker å mene at tydelige retningslinjer fremmer etisk praksis best, mener vi at kunnskapsgrunnlaget støtter det motsatte: nemlig en mer refleksiv og åpen etikktenkning. For stramme regler viser seg å like gjerne svekke, som å styrke, etisk kyndighet hos helsepersonell (Radden & Sadler, 2009; Tjeltveit, 1999; Gabbard, 2017).

Vi erfarer at en åpen og refleksiv tilnærming til hvilke etiske prinsipper som berøres i en sak, og en nyanserende utforskning av hva som står på spill, hverken er farlig eller noe som trenger å føre til vaghet. Å anerkjenne kompleksiteten og åpenheten i våre fagetiske landskap betyr ikke at man må ende opp med å miste retningen og ender med uforsvarlig praksis. Tvert imot er vår erfaring at en slik tilnærming veldig ofte gir psykologen en klarere vei videre.

Ingenting kan sikre fagetisk god praksis

Samtidig er det dessverre ingenting – verken retningslinjer eller grundig refleksjon – som kan sikre fagetisk god praksis. Etisk uforsvarlig praksis kan skje mot bedre vitende og til tross for godt opplysningsarbeid. Til syvende og sist står den enkelte psykolog igjen med ansvaret for egne handlinger. I hovedsak ligger det dessuten til tilsynsmyndigheten å vurdere om enkeltpsykologers praksis er forsvarlig, og beskytte befolkningen mot uforsvarlig praksis. Det er de – og ikke først og fremst FER – som har ressursene, mandatene og mulighetene til dette.

Holgersen synes å begrunne sin kritikk med mengden tekster FER har hatt på trykk i Psykologtidsskriftet. FER fremmer imidlertid fagetikk på mange måter og i mange arenaer. Publiserte tekster i Psykologtidsskriftet viser ikke hele bildet. I forrige landsmøteperiode besøkte rådet flere av foreningens ulike utvalg, hadde fagdag med kollegastøttene, bidro med symposier på Psykologikongressen og European Congress of Psychology (ECP), holdt innlegg om fagetikk på flere fellesprogram, ga høringsuttalelser og innspill til foreningen og medlemmer, uttalte seg til medier, møtte de andre nordiske fagetiske rådene jevnlig og bidro til revisjon av den europeiske metakoden for etikk. Vi har hatt åpen ukentlig rådgivningstelefon, skrevet innlegg og behandlet nesten dobbelt så mange klagesaker som i forrige periode. Samtidig har vi utviklet og iverksatt en ny klagemodell vedtatt av Landsmøtet 2022, noe som har bundet opp mye kapasitet. Alt dette er gjort av et FER bestående av psykologer med verv – ikke et profesjonelt råd med ansatte. Rådet har heller ikke vært fulltallig i store deler av forrige periode.

Det nye FER (2025–28) er nå på plass og innstilt på å løfte frem fagetikken, både i og utenfor Psykologtidsskriftet.

Referanser

  1. Gabbard, G. O. (2017). Sexual boundary violations in psychoanalysis: A 30‑year retrospective. Psychoanalytic Psychology, 34(2), 151–156. https://doi.org/10.1037/pap0000079

  2. Holgersen, H. (2025). Farlig svakt av Fagetisk råd. Tidsskrift for Norsk psykologforening. https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2025as12ae-farlig-svakt-av-fagetisk-rad

  3. Radden, J. & Sadler, J. (2009). The Virtuous Psychiatrist: Character Ethics in Psychiatric Practice. Oxford University Press.

  4. Tjeltveit, A. (1999). Ethics and values in psychotherapy. Routledge.