Retningslinjer gir en falsk trygghet

Torgalsbøen refererer flere ganger til fagetiske retningslinjer, og oppfordrer i likhet med Holgersen (2025) FER til å komme tydeligere på banen med «klare» og «(tydelige» handlingsregler for «hvordan vi som psykologer bør opptre». Her etterspørres noe FER hverken har mandat til, eller som vil bidra til å fremme en god fagetisk psykologisk praksis. Psykologforeningen har ikke hatt fagetiske retningslinjer siden 1998, da de nordiske fagetiske rådene i fellesskap bestemte seg for å gå bort fra en statisk, normerende retningslinjeetikk og over til en mer dynamisk og refleksiv prinsippetikk, blant annet fordi en slik etikk skulle bedre fange kompleksiteten og bredden i våre etiske utfordringer (Øvereide, 2025).

Fagetikken er en veileder for psykologers arbeid. Slik Torgalsbøens egen tekst viser, vil imidlertid fagetiske hensyn – for eksempel verdien av breddeformidling av psykologisk kunnskap vs. respekt for kompleksiteten i faget – ofte havne i konflikt med hverandre. En fagetikk med «klare og tydelige» regler vil ikke være like godt egnet til å håndtere slike naturlige fagetiske spenninger. Vi i FER mener derfor at å gå tilbake til en retningslinjeetikk er en dårlig løsning. Vår frykt er at retningslinjer bare vil gi psykologer en falsk trygghetsfølelse, der den fagetiske refleksiviteten i realiteten sløves heller enn skjerpes. En slik forståelse har også støtte i forskningsfeltet, som nevnt i et tidligere innlegg (Vik & Garmannslund, 2025).

Åpenhet har alltid en pris

Kanskje enkeltindividene som har brettet ut sitt mest private i offentligheten, har betalt den største prisen for et samfunn som har fått større åpenhet rundt psykisk uhelse. Hvis økt åpenhet også kan sies å være et gode, må vi i så fall velge mellom hvilke goder vi er mest komfortable med, og ikke minst hvilke onder vi er minst komfortable med. Noe av det mest fagetisk relevante blir da å passe på at prisen ikke blir for høy for enkeltpersonene som deler sine historier, selv der disse har samtykket og ønsker å delta.

FER ønsker å bidra til at psykologer kan styrke sin fagetiske muskel, både i terapirommet og i det offentlige rom. Vi trener muskelen best gjennom en grundig, kontinuerlig og tidvis ganske nådeløs selvrefleksjon, heller enn med en «etikkmanual». Hovedansvaret for god fagetisk praksis ligger dessuten på den individuelle psykologen, og FER har verken ressurser, ønske, mandat eller kunnskapsmessig belegg til å være et moralpoliti.

FER er ti vanlige psykologer som, i tillegg til sine ordinære jobber, har fått tillit fra Landsmøtet til å fortolke og løfte frem en fagetisk visjon basert på fellesnordiske etiske prinsipper. For å fremme fagetisk kyndighet ønsker vi å fortsette å bidra med tekster i Psykologtidsskriftet der vi aktualiserer fagetiske tema, samt å være tilgjengelige for medlemmer som ønsker å diskutere fagetiske problemer. Minst like viktig er det å få på plass en grundig teoretisk og empirisk forankring for fagetikken i NPF.

Torgalsbøen og flere andre har kritisert vår fagetikkvisjon. FER ønsker konkurrerende visjoner velkommen. Men all den tid vi er enige om at det etikkteoretiske fundamentet og den fagetiske praksisen i NPF bør være evidens- og kunnskapsbasert, hviler bevisbyrden på dem som måtte ønske et annet fagetisk fundament for vår profesjon.