Psykologtidsskriftet

Debatt

Inkonsekvent, kunnskapsløst og ansvarsfraskrivende

Ole Jacob Madsen
Publisert: 06.03.2026

Silje Schevig lefler med saklighetsnormer og løfter kun frem ytringsfrihet når det tjener hennes sak. «Snakk med Silje» forblir en problematisk podkast.

Om ytringsfriheten heter det at vi i møte med ubehagelige ytringer og ting vi ikke liker virkelig får testet vårt liberale sinnelag. I så måte er «Snakk med Silje» en god test. Jeg betrakter podkasten som dypt problematisk fordi den jevnlig gir en plattform til konspirativ tenkning og mistillit mot myndigheter, rettsapparat og redaktørstyrte medier uten noe videre motstand. Men jeg har aldri tatt til orde for sensur av podkasten, selv om Schevig i sitt svar til meg i Morgenbladet og nå i Psykologtidsskriftet ynder å fremstille debatten som akkurat det: Hun er den noble ytringsfrihetsforkjemperen, mens «elitister» som Haldor Øvreeide og jeg ivrer etter «kontroll», «overvåkning» og «sensur».

Lite prinsippfast og usaklig

Hva angår Schevigs liberale prinsippfasthet er jeg derimot mer usikker. Schevig beskriver at målet med podkasten «Snakk med Silje» er å «utvide ytringsrommet» og «å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet». Målet høres jo prisverdig ut. Samtidig kommenterer hun Haldor Øvreeides innlegg i Psykologtidsskriftet slik i den lukkede Facebook-gruppen «Psykologer»: «Jeg syns det er hårreisende og kritikkverdig av Psykologtidsskriftet å sette slikt på trykk.» Det henger ikke på greip, og vitner om en prinsippløshet der ytringsfriheten løftes fram kun når det tjener Schevig sin sak.

Selv bruker jeg ytringsfriheten til å rette søkelys mot psykologers virke i samfunnet. Og da er «Snakk med Silje» et opplagt studieobjekt siden den er en av Norges mest populære podkaster, drevet av en psykolog. With great power følger som kjent great responsibility. I mine kommentarer om podkasten har jeg tatt for meg de to første episodene i 2026: episoden om Orderud-saken og episoden med Hans Rustad. Jeg har ikke lyttet til kun disse to episodene – jeg har hørt på podkasten med ujevne mellomrom i flere år nå – men det var mer enn nok kommentarstoff i de drøye to timene episodene til sammen varer. Der hvor Øvreeide ser til Etiske prinsipper for nordiske psykologer, vil jeg her se til helt ordinære saklighetsnormer alle som vil bli tatt på alvor i den offentlige samtalen må regne med å bli vurdert opp mot.

Inkonsekvent og kunnskapsløst

Konsekvens: Jeg har allerede påpekt Schevigs selektive omgang med ytringsfriheten. I Morgenbladet-kommentaren min framhevet jeg også hvordan Schevig bruker utstrakt grad av empatisk lytting i møte med alternative fakta og konspirasjonsteorier som hadde fortjent å bli utfordret. I NRKs «Debatten» forsvarte hun seg med at «hun stilte kritiske spørsmål til sine gjester i podkasten», mens i Morgenbladet forsvarte hun seg med at poenget er å la gjestene snakke ut. I episoden med Veronica Orderud kommer Schevig med utfall mot NRK for ikke å være til å stole på. Samtidig leser hun opp en NRK-sak i sin helhet i over syv minutter fordi det er opportunt – saken gjennomgår muligheten for at jugoslavisk mafia sto bak Orderud-drapene.

Kunnskap: Det framgår i episoden med Orderud at Schevig i liten grad har satt seg inn i saken på forhånd, hun kan eksempelvis ikke navnene på flere av de sentrale aktørene. Og hun henvender seg til Orderud, som beviselig har en interesse av å få saken sin gjenopptatt, for å få svar på om det såkalte Jugoslavia-sporet ble etterforsket av politiet. Schevig gjør seg dermed lettpåvirkelig for alternative teorier, ikke på grunn av åpenhet, men kunnskapsløshet. Enda mer alvorlig blir dette i episoden med redaktør Hans Rustad fra document.no, som ikke legger skjul på at han mener at valgresultatet i USA 2020 var fusk. Schevigs respons på det er: «Ja, så du mener det var noe fishy med det valget der?» Responsen er ikke det samme som å si seg enig, men utfordrer heller ikke. Det er kritikkverdig tatt i betraktning at det finnes et vell av rettsbehandlinger, dokumentasjon og forskning som beviselig viser at valget ikke ble stjålet fra Donald Trump.

Ansvarsfraskrivende

Ansvar: Episoden med Orderud munner ut i en oppmuntring til lytteren om å ha mindre tillit til myndigheter, rettsapparat og redaktørstyrte medier. For noe annet ville være naivt. Men om Schevig skulle lykkes med oppmuntringen, ville det vært uheldig. For som Ytringsfrihetskommisjonen understreker: «Er tilliten lav, søker folk heller til alternative, mindre troverdige informasjonskilder og de vil være mer utsatt for desinformasjon.» Utgangspunktet for min kommentar i Morgenbladet var nettopp hvordan konspirasjonsteorier florerer, og markedet som finnes for dem, særlig i ymse alternative medier. Alternative medier slår seg gjerne på brystet med å være modigere og mer maktkritiske enn de tradisjonelle mediene, men i realiteten er det ofte snakk om opportunistiske aktører som kynisk inntar kontrære og kontroversielle standpunkt fordi det skaper blest blant folk og er bra for business. Om det undergraver demokrati, tillit og samfunnskontrakten får så heller være.

«Jeg har ingen baktanker», forsikrer Schevig i sitt innlegg i Psykologtidsskriftet. Det har jeg heller ikke mistenkt henne for. Spørsmålet er snarere om hun har nødvendig omtanke. Ikke minst som psykolog med ansvar for konsekvensene av sin virksomhet.

Referanser

  1. Eggers, A.C., Garro, H. & Grimmer, J. (2021). No evidence for systematic voter fraud: A guide to statistical claims about the 2020 election, Proceedings of the National Academy of Sciences. 118 (45) e2103619118, https://doi.org/10.1073/pnas.2103619118

  2. Madsen, O. J. (2026, 25. januar). For i podkastland, der kan alt gå an. Morgenbladet. https://www.morgenbladet.no/ideer/for-i-podkastland-der-kan-alt-ga-an/10162974

  3. Madsen, O. J. (2026, 6. februar). Sensur? Morgenbladet. https://www.morgenbladet.no/ideer/sensur/10185380

  4. NOU 2022: 9. (2022). En åpen og opplyst offentlig samtale. Ytringsfrihetskommisjonens utredning. Oslo: Kultur og likestillingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-9/id2924020/

  5. Schevig, S. (2026, 30. januar). Empatisk lytting er ikke farlig. Morgenbladet. https://www.morgenbladet.no/ideer/empatisk-lytting-er-ikke-farlig/10174491

  6. Schevig, S. (Podkastvert). (2026, 2. januar). SmS #82 Veronica Orderud om Orderud-saken, rettssikkerhet, medienes rolle og fengselslivet [Audiopodkast-episode]. I Snakk med Silje. https://open.spotify.com/episode/2dOYFEndL2UV8nadi7jnIS?si=fYKH7L-CSwqhsbFveaMhyw

  7. Schevig, S. (Podkastvert). (2026, 5. januar). SmS #83 Hans Rustad om amerikansk politikk, media, pandemi, klima, AI, innvandring og samfunnsverdier [Audiopodkast-episode]. I Snakk med Silje. https://open.spotify.com/episode/56bZ4YLatcVBOFMPd8cEYy

  8. Schevig, S. (2026). Podkasten «Snakk med Silje» truer ikke profesjonsetikken. Psykologtidsskriftet. https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2026as03ae-Podkasten-Snakk-med-Silje-truer-ikke-profesjonsetikken

  9. Øvreeide, H. (2026). Profesjonsetikk i fritt fall, Psykologtidsskriftet, 63(3), 179-181. https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2026as02ae-Profesjonsetikk-i-fritt-fall