Psykologtidsskriftet

Debatt

Podkasten «Snakk med Silje» truer ikke profesjonsetikken

Silje Schevig
Publisert: 04.03.2026

Kritikken av min podkast bærer preg av et elitistisk ønske om kontroll fremfor faktisk kunnskap om innholdet. Hvis åpenhet og empati nå defineres som en fagetisk brist, har vi et alvorlig problem.

Haldor Øvreeide skriver i Psykologtidsskriftet at vår profesjonsetikk er i fritt fall, og mener at psykologprofesjonen mer enn noensinne trenger et fagetisk råd som kan bidra til god, faglig holdningsdannelse. Øvreeide mener at jeg i min podkast misbruker «psykologrollens autoritet og faglige vederheftighet».

Kritikk på sviktende grunnlag

Øvreeides tekst støtter seg tungt på det han omtaler som en «analyse» av podkasten ført i penn av Ole Jacob Madsen i Morgenbladet. Problemet er at Madsen kun har tatt seg bryet med å lytte til to episoder, og ut fra et så tynt grunnlag konkluderer med at jeg gir «støtte til konspiratoriske fortellinger». Madsen gir ikke noen eksempler på hvilke konspiratoriske fortellinger jeg har gjort meg skyldig i å støtte, eller hva han mener er de sanne fortellingene.

At Øvreeide velger å spinne videre på dette og insinuere at jeg forsøker å manipulere mine gjester, er dypt bekymringsverdig. Det vitner om en absurd mangel på tillit både til meg som fagperson og til gjestene mine.

Samtalene er ikke terapi

Øvreeide fremmer en sterk oppfatning av at jeg har en underliggende agenda med min empatiske lytting i podkastepisodene, og bruker samtalen jeg hadde med Veronica Orderud som eksempel. Han skriver at: «I terapi og veiledning er empatisk lytting å anerkjenne klientens opplevelse, ikke 'virkeligheten'». Her bommer han totalt, fordi jeg verken driver med terapi eller veiledning i min podkast. Jeg har helt vanlige samtaler. Jeg er ikke på noe korstog for å finne den ene «virkeligheten».

Veronica Orderud har erfaringer med politiet, rettsvesenet og pressen som er helt unike. Hun mener at mediene opptrådte sterkt forhåndsdømmende i hennes sak, og forteller hvorfor hun mener seg utsatt for et justismord i sin kamp for å få saken gjenopptatt. Madsen og Øvreeide må gjerne irritere seg over at Orderud tilbys en plattform, men slik er det altså i et land med ytringsfrihet.

Empati er ingen kynisk intervensjon

Hvilke konkrete fagetiske prinsipper er det egentlig jeg bryter? Øvreeide skremmer med at «empatisk lytting kan være svært farlig når autoriteten har egne eller uklare motiver». For det første er jeg ingen autoritet. For det andre er mine motiver alt annet enn uklare. De forklares i starten av episodene: Målet er å utvide ytringsrommet, bringe folk nærmere hverandre og redusere stigma. Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling.

Jeg har ingen baktanker når jeg lytter empatisk til mine gjester. Gjestene er voksne, samtykkekompetente og som oftest kunnskapsrike mennesker. De deler viktige erfaringer eller spennende historier publikum har godt av å lytte til for å gjøre seg opp egne meninger om viktige tema. At vi som psykologer kan møte dem med et åpent sinn, ser jeg på som en stor styrke – ikke en svakhet. Jeg tror det er nettopp mitt åpne sinn som har gjort «Snakk med Silje» til en av landets mest populære podkaster.

Frykten for det frie ordskiftet

Hvorfor virker Øvreeide så ivrig etter mer kontroll og overvåkning? Innlegget hans får det til å virke som det er sterke meninger om hva en psykolog får lov å uttrykke, og at uenighet her kamufleres med referanser til etikk. Kritikken bærer også preg av en elitistisk forestilling om at psykologer er en slags lukket sekt som alltid må «representere» profesjonen på en forhåndsgodkjent måte.

Om profesjonsmiljøet nå skal definere åpenhet som en etisk brist, er det problematisk. Jeg mener vi trenger et romsligere ytringsrom, også for oss med psykologtittel. Øvreeides innlegg bidrar dessverre til det motsatte. Profesjonsetikken faller ikke fordi vi fører samtaler som utfordrer det etablerte. Jeg kommer til å fortsette å lytte – med empati, nysgjerrighet og respekt.

Referanser

  1. Madsen, O. M. (2026, 25. januar). For i podkastland, der kan alt gå an. Morgenbladet. https://www.morgenbladet.no/ideer/for-i-podkastland-der-kan-alt-ga-an/10162974

  2. Schevig, S. (2026). Empatisk lytting er ikke farlig. Morgenbladet. https://www.morgenbladet.no/ideer/empatisk-lytting-er-ikke-farlig/10174491

  3. Schevig, S. (Podkastvert). (2026, 2. januar) SmS #82 Veronica Orderud om Orderud-saken, rettssikkerhet, medienes rolle og fengselslivet [Audiopodkast-episode]. I Snakk med Silje. https://open.spotify.com/episode/2dOYFEndL2UV8nadi7jnIS?si=fYKH7L-CSwqhsbFveaMhyw

  4. Øvreeide, H. (2026). Profesjonsetikk i fritt fall, Psykologtidsskriftet, 63(3), 179-181. https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2026as02ae-Profesjonsetikk-i-fritt-fall