Romanen Forbudt dagbok utforsker den terapeutiske skrivingens muligheter og begrensninger.

Romanen minner oss om hatets og kjærlighetens betydning i kunsten, i terapirommet og i oss selv.

Maurice Ravels lyriske fantasi skildrer en omfattende psykologisk transformasjon og gir et fascinerende innblikk i barnets følelsesliv.

Når den overgrepsutsatte forteller, er det som om personen skaper det skamfulle og pinlige.

Kammerspill minner oss om barnets subjektivitet og inspirerer til å forstå, møte og romme alle barnets sider.

Både skjønnlitteratur og psykoterapi kan gi stemme til det usigelige i mennesket, skriver Sigmund Karterud.

Spillteori og læringspsykologiske modeller kan forklare hvorfor vi ikke har klart å løse klimakrisen.

Som nyutdannet psykolog var Karteruds klassiker en uvurderlig inspirasjon til arbeid med psykodynamiske grupper. Den nye utgaven er enda bedre enn originalen.

Utvikling av en symboliseringsevne vil hjelpe ungdommen med å bære uunngåelig psykiske smerte fremfor å søke raske løsninger.

En fascinerende fortelling om en av Freuds hittil ukjente pasienter kaster lys over tidlige psykoanalytiske teorier om homoseksualitet.

Mentalization-Based Treatment for Pathological Narcissism er en sårt tiltrengt nyvinning. La oss håpe den kan børste støv av narsissisme-begrepet.

Omgivelsene må tåle de dramatiske prosessene som tilhører ungdomsperioden. Bare slik kan ungdommen finne seg selv.

Få følelser splitter fagfolk i like stor grad som skamfølelsen. Dette bokessayet redegjør for skammens konstruktive og destruktive sider ved hjelp av en ny fagbok om temaet.

For Psykologtidsskriftets 50-års jubileum skriver Per Johan Isdahl om Du må ikke sove – Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge. Wilhelm Reich (1897 - 1957) kom til Oslo i 1934 - invitert av Harald Schjelderup - og skapte bølger i norsk psyko­logi og åndsliv.

I romanen Femten år. Den revolusjonære våren er naturen et hjelpemiddel i ungdommens nødvendige løsrivelse fra foreldrene.

Utgivelsen av boken Klinisk arbeidspsykologi er en viktig begivenhet. Det blir spennende å se om arbeidspsykologien gjennom denne boken vil evne å befeste sin faglige posisjon.

Heidi Hjelmelands bok Selvmordsforebygging er et mangefasettert oppgjør med tradisjonell suicidologi, og stiller sentrale spørsmål om hva som er gyldig kunnskap.

Ekeland gir en filosofisk retning for psykisk helsevern, men det er noe som mangler i analysene

Våre kreative tanker om fremtiden er nært knyttet opp til vår rekonstruktive hukommelse og vårt skapende språk. Uten søkelys på fremtidstenkning kan vi ende opp med en fattigere fagpsykologi.

Håndtering av psykososiale utfordringer og krisepsykologi har fått en særlig aktualitet med pandemien. Dessverre er denne nyutgivelsen blitt for faglig substansløs til å utgjøre et vesentlig bidrag.