Psykologtidsskriftet

Landsmøte 2025

Landsmøtet skal vedta valgkomiteens rolle og mandat

Siri Næs
  • Siri Næs

    Lokal sikkerhetspsykiatri, avdeling for sykehuspsykiatri, Helse Møre og Romsdal

    Siri.Nes@helse-mr.no

Publisert: 14.11.2025

Hanne Indregard Lind er innstilt til presidentvervet i Norsk psykologforening. Sittende president Håkon Kongsrud Skard ønsker å fortsette. Hvordan mener Landsmøtet at valgkomiteen skal jobbe?

Siri Næs

Siri Næs

Foto: Norsk psykologforening

Spørsmålet er aktualisert i Norsk psykologforening. Jeg stiller selv til valg som medlem og nestleder av valgkomiteen. Jeg har vært tillitsvalgt i ulike verv i Psykologforeningen, de siste seks årene også i Sentralstyret, men det er første gang i min tid at det er flere kandidater til valg i alle toppledervervene. Dette har ført til en debatt rundt valgkomiteens rolle og arbeid. Jeg oppfatter at noen har kritisert valgkomiteen for manglende åpenhet i prosessen, mens andre mener valgkomiteen har gjort det en valgkomite skal gjøre. Jeg mener det er flere ubesvarte spørsmål: Hva forventes egentlig av meg om jeg velges og blir nestleder av valgkomiteen?

Heldigvis er dette et tema som skal opp på landsmøtet i 2025, når mandatet for valgkomiteen skal vedtas.

Velge kontinuitet eller fornyelse?

Skal alle kandidater ha like muligheter, eller skal vi gi de som allerede sitter, et forsprang? Spørsmålet er viktig av flere grunner. Det har noe å si for hvor attraktivt det er for nye engasjerte å stille til valg. Svaret på spørsmålet vil også legge føringer for valgkomiteens arbeid.

Valgkomiteen som har jobbet i denne perioden, informerte tidlig om at alle, uavhengig av om de allerede satt i vervet, skulle nomineres på nytt. Like muligheter for alle kandidater var altså utgangspunktet. Først ble infoen gitt på ledersamlingen i august 2024, så på e-post til lokalavdelingene i november 2024. I mars 2025, etter at det ble kjent at det var to presidentkandidater, gikk det ut informasjon per e-post til lokalavdelingslederne om at det fortsatt var mulighet til å nominere nye eller spille inn endringer.

Valgkomiteens flertall innstilte Indregard Lind til presidentvervet, selv om sittende president ønsket å fortsette. I etterkant er det kommet ulike responser på dette. Burde sittende president automatisk bli innstilt, så lenge han ønsket å fortsette? Noen mener ja, andre mener nei.

For valgkomiteen er det viktig at mandatet tydelig avklarer dette spørsmålet.

Ansvar for dialog og involvering

Når spørsmålet om hvorvidt alle stiller likt, er avklart, er neste spørsmål hvilken form involvering av lokalavdelingene ønsker.

I forslaget til mandat for valgkomiteen som skal vedtas på Landsmøtet, kan det leses at «samarbeid med lokalavdelingene skal stå sentralt». Er denne formuleringen tilstrekkelig, eller er det nødvendig med en større grad av konkretisering? Hvilket ansvar har lokalavdelingene selv for å sette seg inn i informasjon? Skal komiteen oppsøke alle lokalavdelinger aktivt? Hvor mye tid skal det ta? Verv i valgkomiteen er ikke frikjøpt, og tidsbruk vil være relevant for hvem som har mulighet til å stille. Jeg ville tenke det er rimelig at lokalavdelingene leser e-post med relevant informasjon som sendes dem, og gir beskjed om de har reaksjoner på denne. Dersom lokalavdelingene ønsker en tettere dialog, tenker jeg også det er rimelig at valgkomiteen må etterstrebe dette.

Jeg håper Landsmøtet kan bidra med tydeligere avklaringer rundt deres forventninger til hvilke roller og ansvar både valgkomiteen og lokalavdelingene skal ha i neste periode.

Taushetsplikt vs. transparens

Dette er et viktig spørsmål: Skal valgkomiteen ha full transparens mht. hvilket grunnlag de har bygget sin innstilling på?

Valgkomiteer har vanligvis taushetsplikt, noe som ivaretar flere hensyn. Et er å overholde formelle regler som GDPR (General Data Protection Regulation), som valgkomiteen må forholde seg til. I tillegg har det andre fordeler at valgkomiteen har taushetsplikt om opplysninger de får kjennskap til i sin rolle. Taushetsplikten har noe å si for hvilken type informasjon komiteens medlemmer får tilgang til. Det vil være stor forskjell på hvilken informasjon ulike personer ønsker å gi dersom de skal siteres på det senere.

Taushetsplikt har helt klart noen ulemper også. Det krever tillit til at valgkomiteen verifiserer informasjonen som kommer inn, og bygger sine konklusjoner på en bredde av informasjon av god kvalitet.

Taushetsplikten utløser krav til at informasjon behandles med varsomhet, slik at vi kan ha tillit til valgkomiteen. Valgkomiteen må sikre at de i sin innstilling legger til grunn informasjon som er verifisert.

En annen inngang er at vi ønsker full transparens, men da med en kostnad i form av at valgkomiteen får tilgang til mindre informasjon å bygge sin innstilling på. Uansett er dette et viktig spørsmål å avklare før neste valgkomite starter sitt arbeid.

Offentlig kritikk og tillit til prosessen

Offentlig kritikk av valgkomiteens arbeid kan være egnet til å svekke kandidaturene til de kandidatene som er innstilt. Det er svært uheldig dersom kritikken ikke belager seg på konkrete og objektive forhold.

Et klargjørende mandat vil bidra til å beskytte både prosessen og menneskene i den.

Veien videre: et klarere og tryggere valg

Selv har jeg oppfattet det positivt med flere kandidater til presidentvervet. Ettersom folk har opplevd dette ulikt, håper jeg temaet blir diskutert på Landsmøtet, og at drøftingene munner ut i et mandat som gir tydeligere føringer om hvordan prosessen skal foregå i neste landsmøteperiode.