Et annet syn

Nå har jeg spilt inn 140 episoder av podkasten min med mange ulike gjester og temaer, men blir stort sett alltid møtt med kritikk av episode 83, hvor jeg snakket med Hans Rustad. Jeg inviterte Hans Rustad fordi han representerer et syn på amerikansk politikk som skiller seg vesentlig fra det vi vanligvis får presentert i de store redaktørstyrte mediene.

Etter alle kontroversene den senere tiden rundt Hans Rustads medlemskap i Redaktørforeningen forstår jeg at han regnes som en persona non grata av svært mange.

Jeg har et tydelig inntrykk av at det er nettopp dette som plager Nina Haarklou mest, nemlig at jeg har invitert en gjest som har meninger hun opplever som uakseptable. Men jeg ønsker ikke å lage ferdigprosesserte meninger som publikum bare skal svelge unna. Jeg ønsker å presentere ulike perspektiver og la lytterne få mulighet til å gjøre seg opp sin egen mening.

Verdien i samtaleformen

Hans Rustads påstander om amerikansk politikk blir jo motsagt til gagns i norske medier ellers. Hvorfor skal jeg nødvendigvis gjenta alle disse motargumentene i min samtale med ham? Er ikke noe av verdien ved lange podkastsamtaler nettopp at mennesker får anledning til å forklare sitt perspektiv uten å bli avbrutt hele tiden?

Det jeg blir mest kritisert for når det gjelder podkasten min, er at jeg ikke følger de samme presseetiske reglene som de redaktørstyrte mediene. For eksempel bekymringen som handler om at marginale eller dårlig underbygde synspunkter får uforholdsmessig stor plass.

Da Hans Rustad nylig deltok i NRK Debatten, måtte han forsvare seg mot seks motdebattanter, og han ble stadig avbrutt av programlederen. Det er nettopp en slik samtaleform jeg ikke ønsker å gjenskape i «Snakk med Silje». Jeg mistenker at oppsettet med mange mot en er et resultat av frykten for falsk balanse, fordi man mener at hans synspunkter er så marginale at de må begrenses. Jeg er ikke noen tilhenger av en slik tankegang, for da kan vi ende opp med å konservere etablert tenkning og forhindre at vi får inn nye ideer og perspektiver i samtalen.

Medienes fremstilling av Trump

I min samtale med Hans Rustad kom det frem at norsk presse har «desinformert oss» om Trump, og at redaktørstyrte medier «bevisst manipulerer folk».

Et tydelig eksempel på slik manipulering ble avslørt i november 2025. Da ble det avdekket at NRK og BBC hadde redigert en tale av Donald Trump slik at budskapet ble uriktig presentert. Jeg mener det er en forfalskning av talen.

I den egentlige talen oppfordret Trump tilhengerne til å «marsjere mot kongressbygningen fredelig og patriotisk». Men «fredelig og patriotisk» ble klippet bort og erstattet med «slåss som helvete», noe som ble sagt langt senere i talen i en helt annen sammenheng. I den publiserte reportasjen lød det «marsjer mot kongressbygningen og slåss som helvete» – altså det stikk motsatte av det Trump sa. Saken fikk konsekvenser for BBC ved at generaldirektør Tim Davie og nyhetsdirektør Deborah Turness allerede har gått av, og BBC sitter igjen med et søksmål på 10 millioner dollar (Aikman & Epstein, 2026), mens NRK gikk fri.

NRK har etter mitt syn fortsatt å fremstille Trump som en udemokratisk og farlig aktør som oppfordret til opptøyene 6. januar. Saken illustrerer hvorfor det også er nødvendig å stille kritiske spørsmål til hvordan etablerte medier presenterer politiske hendelser.

Sivilbeskyttelsesloven og Hitlers fullmakter

Haarklou trekker også frem mine uttalelser om sivilbeskyttelsesloven i samtalen med Rustad. Her viste jeg til de juridiske analysene til professor i rettsvitenskap, Benedikte Moltumyr Høgberg, som var en sentral offentlig kritiker av lovforslaget. Hun advarte mot det hun mente var en omfattende overføring av lovgivningsmyndighet til regjeringen, og trakk historiske paralleller til hvordan Adolf Hitler fikk ekstraordinære fullmakter i Tyskland i 1933.

Dette var altså ikke en sammenligning jeg hadde funnet på. Høgbergs kritikk ble også trukket frem under Stortingets behandling av lovforslaget. Lovbehandlingen ble utsatt, og forslaget ble senere endret (Guldstad & Østrem, 2025).

Evnen til å tenke selv

Intensjonen med «Snakk med Silje» har aldri vært å fortelle publikum hva som er sant, eller hvilke meninger de bør ha. Jeg ønsker å skape en arena der mennesker får anledning til å forklare hvordan de tenker, også når perspektivene deres er kontroversielle eller utfordrer etablerte oppfatninger.

Det betyr ikke at jeg nødvendigvis er enig med gjestene mine. Det betyr heller ikke at alt som blir sagt, er riktig. Jeg har stor tillit til lytternes evne til å tenke selv. Og kanskje det er nettopp her Haarklou og jeg har litt ulik tilnærming til hva som skaper den gode offentlige samtalen.