Torsdag 5. november 2026 inviterte Psykologisk institutt (PSI) i Oslo til en forsinket feiring av internklinikkens 50-årsjubileum året før. Nåværende og tidligere ledere, undervisere og studenter skildret klinikken som en kjær og essensiell del av profesjonsutdanningen.

Vibeke Moe, utdanningsleder og professor ved PSI, beskrev internklinikkene og integrert praksis som juvelen i den norske psykologutdanningen. Representanter for de fem andre institusjonene som utdanner psykologer i Norge, støttet beskrivelsen.

Men de dyrebare internklinikkene er også dyre i drift, påpekte flere talere. Og den nødvendige finansieringen er ingen selvfølge.

Den norske psykologutdanningen er under ulike typer angrep, sa Bjørn Lau, instituttleder ved PSI. Han anmodet utdanningsstedene om å stå sammen om å få utdanningen finansiert på en annen måte.

Siden 2025 har universitetene fått mindre penger per nye studieplass i profesjonsstudiet i psykologi (Oxman, 2025a). I tillegg har øremerkingen av midler til profesjonsstudiet opphørt.

På jubileumsseminaret sa professor emeritus Odd Arne Tjersland at det var imponerende at internklinikken i Oslo fortsatt fantes. I 2017 vedtok universitetsledelsen å stenge klinikken på dagen med bakgrunn i mistanke om lovbrudd (Axelsen et al., 2017).

Men klinikken overlevde. Jubileumsseminaret snaut ti år senere avsluttet med en panelsamtale mellom representanter for de seks gamle og nye utdanningsstedene.

Da universitetene i Agder og Stavanger fortsatt planla å opprette nye profesjonsstudier i psykologi, ble de møtt med skepsis av de fire daværende tilbyderne (Halvorsen & Skjerdingstad, 2023).

I panelsamtalen hadde pipen fått en annen lyd. Samtalepartnerne lød skjønt enige om at alle institusjonene måtte samarbeide om å beskytte og styrke internklinikkene nasjonalt.

Truls Ryum, klinikkleder i Trondheim, fortalte at opplæringen ved den trønderske internklinikken for noen år siden nesten hadde blitt lagt over til spesialisthelsetjenesten.

Ida Therese Solhaug, klinikkleder i Tromsø, fortalte om negative erfaringer med for mye praktisk opplæring ute i tjenestene, hvor det er stort tids-, produksjons- og dokumentasjonspress.

De seks utdanningsstedene må kjempe for trygge, gode og sterke laboratorier for læring, sa Solhaug.

Reidar Jakobsen, klinikkleder i Bergen, erkjente at den bergenske utdanningen hadde spesielt store utfordringer med finansiering, men la til at det tidligere dekanatet hadde vernet internklinikken i planene for å få fakultetet i økonomisk balanse.

Fakultetet for psykologi har slitt med underskudd i frie midler på flere titalls millioner (Oxman, 2025b).

Representantene for de nye programmene i Agder og Stavanger – som så vidt hadde fylt 50 dager med undervisning – bekreftet at de ville etablere egne internklinikker. Bård Bertelsen, instituttleder i Agder, forklarte at universitetets løfte til studentene om praksis ved en internklinikk var bindende.

Flere av bidragsyterne på seminaret argumenterte for at internklinikkene burde omdøpes som forsknings- og undervisningsklinikker.

Jakobsen, klinikklederen i Bergen, sa det var viktig å ha flere ben å stå på – deriblant betydningen av klinikkene for utdanning, men også forskning – når institusjonene skulle begrunne behovet for finansiering.