Medlemsdemokratiet likevel ikke helt usynlig
Trond Andreassen
- Trond Andreassen
Pensjonistmedlem
Flertallet i Sentralstyret har begrunnet sin hastebehandling av huskjøpet med en erkjennelse om at det ideelt burde vært løftet til Landsmøtet.
Trond Andreassen
Foto:privat
Flertallet i Sentralstyret skriver i svar til meg at: «Ideelt sett skulle et slikt vedtak vært løftet til landsmøtet, hvilket også ble diskutert i styret» (Skard et al., 2025). Videre beskriver de hvordan de befant seg i en opplevd tvangssituasjon, og hvordan de vurderte de økonomiske hensynene på kort og lang sikt til å være så tungtveiende at de valgte å handle til tross for den manglende demokratiske forankringen av huskjøpet. For meg er dette veldig oppklarende. Men hvorfor er ikke denne forklaringen det flertallet i Sentralstyret har lagt fram for landsmøtet? Hvorfor er juridiske tolkninger av foreningens lover og landsmøtevedtak i 2007 og 2010 grunnpremisset i forsvaret av Sentralstyrets vedtak? Vi trenger å få høre om hvorfor flertallet mener at vedtaket burde vært løftet til Landsmøtet, for å kunne forstå resonnementet.
En formalistisk blindvei
Jeg oppfatter at Sentralstyret er enig med meg om at et vedtak om å foreta en så stor investering på vegne av medlemmene krever et landsmøtevedtak. Dette må bety at de juridisk-formalistiske argumentene for at Sentralstyret ikke trenger et slikt mandat, ikke er det som skal ligge til grunn for forvaltningen av foreningen framover. Men da synes jeg flertallet i Sentralstyret skal spørre seg selv hvorfor de i saken til Landsmøtet framfører og forsvarer denne formalistiske tankegangen. Hvor kommer denne tankegangen fra, og hvilke konsekvenser kan det ha for medlemsdemokratiet i foreningen hvis den blir / hadde blitt stående som den offisielle politikken?
Tvangssituasjonen Sentralstyret beskriver, oppstod fordi huseier gav en kort frist for å bestemme seg. Men kunne dette tidspresset vært unngått? Til Psykologtidsskriftet sier selger Leif-John Abel Engh «: Muligheten for at foreningen kunne kjøpe huset, kom opp i uformelle samtaler i løpet av det siste året» (Oxman, 2025). Denne tidsangivelsen er ikke særlig presis og gjør det uklart når arbeidsutvalget og Sentralstyret ble kjent med disse uformelle samtalene. Uten slik informasjon er det ikke mulig å vurdere om det hadde vært tid til å innhente et mandat fra medlemmene.
Hvem bestemmer egentlig?
Generalsekretæren skriver: «Sentralstyret, med sin regelmessige oppfølging og personlige ansvar for foreningens virksomhet, må nødvendigvis være bedre posisjonert til å fatte forsvarlige økonomiske beslutninger enn et landsmøte som møtes tre dager hvert tredje år, og som ikke har et personlig rettslig ansvar for foreningens økonomi» (Tunold, 2025). Jeg må innrømme at jeg stusset på denne tenkemåten rundt forholdet mellom Sentralstyret og dem som har valgt dem. Sentralstyret (og sekretariatet) burde være i stand til å framstille saken om huskjøpet på en måte som ville gjort et landsmøte fullt ut i stand til å fatte et forsvarlig vedtak. For den logiske konklusjonen på tenkemåten generalsekretæren har presentert, må være noe i retning av «… og sekretariatet, som jobber med disse spørsmålene hver dag hele året, er virkelig de som kan fatte riktige vedtak». Jeg håper at det ikke er slik flertallet i Sentralstyret tenker om beslutningskjeden i foreningen.
I mitt innlegg påstod jeg at den juridiske betenkningen var innhentet med en forhåndsbestilt konklusjon (Andreassen, 2025). Det er fullt mulig at jeg tar feil, men det var slik jeg oppfattet generalsekretærens formulering. Hvis vi kan legge denne formalistiske blindveien bak oss, og det er slik jeg oppfatter innlegget fra flertallet i Sentralstyret, har det ikke lenger noen betydning. Det som har vært viktigst for meg med å reise denne debatten, har vært å forsøke å avverge at den formalistiske tenkemåten jeg har pekt på, blir stående som et premiss for medlemsdemokratiet i foreningen.
Referanser
Andreassen, T. (2025, 6. november). Hvorfor er demokratiproblemet fortsatt så usynlig?. Tidsskrift for Norsk psykologforening. https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2025as11ae-Hvorfor-er-demokratiproblemet-fortsatt-s-usynlig-
Oxman, M. (2025, 16. oktober). Oslo lokalavdeling kritiserer Psykologforeningens hastekjøp av hus til 57,5 millioner. Tidsskrift for Norsk psykologforening. https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2025as10ae-Oslo-lokalavdeling-kritiserer-Psykologforeningens-hastekjop-av-hus-til-millioner
Skard, H. K., Lauveng, A., Bruntveit, B. B., Robberstad, E., Eriksen, A. M. K., Eikhom, A. B. S. & Sletten, I. (2025). Huskjøpet var den beste helgarderingen. Tidsskrift for Norsk psykologforening. www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2025as11ae-Huskj-pet-var-den-beste-helgarderingen
Tunold, O. (2025). Psykologenes hus – en trygg investering for fremtiden. Tidsskrift for Norsk psykologforening. www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2025as10ae-Psykologenes-hus-en-trygg-investering-for-fremtiden