Retningslinjer er ikke svaret

I den pågående debatten om fagetikk spørres det nok en gang etter flere avklaringer rundt hva som er fagetisk rett og galt når psykologer trer inn på nye arenaer. FER har forståelse for ønsket om mer klarhet. I møte med kompleksitet er det naturlig å søke mot det entydige. Samtidig er vi i FER opptatt av at tiltakene for å fremme god fagetikk skal være formålstjenlige.

Større klarhet i form av retningslinjer for god fagetisk praksis i sosiale, så vel som tradisjonelle, medier har vært diskutert og utprøvd i flere land. Blant annet har Storbritannia og Danmark implementert slike retningslinjer. Både det sittende og tidligere FER har imidlertid vært tilbakeholdne mot å innføre noe lignende her i Norge, rett og slett fordi deres nytteverdi – utover en eventuell (presumptivt falsk) trygghetsfølelse dette hadde gitt – ikke er åpenbar.

Blant annet har punktene i slike retningslinjer en tendens til å bli veldig generelle, med råd av typen: «Vær bevisst på at flere enn du tror, kan lese ytringene dine i lukkede grupper.» FER har derfor heller tatt til orde for en felles og kontinuerlig refleksjonsdugnad der fagetiske utfordringer som oppstår i profesjonen, diskuteres fortløpende (Garmannslund & Vik, 2025). Uten å ta stilling i noen av de konkrete sakene registrerer vi at både Rydningen (2026), Madsen (2026) og Mortensen (2026) den siste tiden på forbilledlig vis har bidratt til nettopp dette. Vi tror det å ha pågående debatter med slike innlegg på sikt legger bedre til rette for en god fagetisk bevissthet i profesjonen enn entydige skiller mellom rett og galt. Også når det gjelder å forebygge moralske overtramp.

Komplisert og teoretisk

Torgalsbøen og Øvreeide gjentar sin noe oppsiktsvekkende påstand om at fagetikken vår i grunnen er ganske enkel og rett frem, og at den først blir komplisert og vanskelig i møte med konkrete problemstillinger. En teoretisk forforståelse er derfor ikke nødvendig. Med sitt ateoretiske syn på fagetikken bryter Torgalsbøen og Øvreeide med forståelsen i alle profesjonsetiske og helseetiske fagmiljøer vi kjenner til, som nettopp vektlegger verdien av etikkteori for å fremme profesjonsetisk kyndighet (se for eksempel Ruyter et al., 2016).

De dårlige nyhetene er at fagetikken vår alltid har vært og alltid kommer til å være hyperkompleks, vanskelig og uklar. De gode nyhetene er at flere fagetiske spørsmål kan – i alle fall til en viss grad – avklares empirisk. Dette gjelder både for spørsmål som omhandler nytteverdien av «klare og tydelige» retningslinjer, og om nytteverdien av å ha med seg et teoretisk blikk på fagetikk. Vi i FER er derfor glade for å meddele at vi har fått støtte fra Norsk psykologforening til et forskningsprosjekt der vi, sammen med Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, skal se nærmere på hvilken fagetisk praksis, så vel som fagetikk-tenkning, som i størst mulig grad kan hjelpe oss med å forhindre umoral så vel som å fremme god moral.

Vi ser frem til å dele resultatene fra arbeidet i fremtiden. Hvis vi mot formodning skulle se at det er mye støtte for en ateoretisk fagetikk-tenkning som vektlegger tydelige retningslinjer, så lover vi herved Torgalsbøen og Øvreeide at vi skal være de første til å foreslå å implementere dette.

I mellomtiden jobber FER med å utarbeide en slags «Vær varsom-plakat» for psykologer i media. Både for det sosiale, så vel som det asosiale slaget. Som kanskje mer vil bære mer preg av åpne refleksjonsspørsmål enn et sett med regler og formaninger.