Arbeid med vanskelige følelser tilknyttet utmattelsen kan gi rom for sorg og selvmedfølelse.

Diskursen om psykisk lidelse i media og blant psykologer påvirker våre forventninger til psykoterapi.

Gruppetilbudet løfter frem psykologiske og sosiale aspekter ved helse og livskvalitet, og kan fungere som et supplement til og som del av en individuell tilpasning i behandlingstilbudet.

Somatisering som klinisk fenomen setter viktigheten av å gå bak symptomet på spissen.

Psykologen kan ha en viktig rolle i møte med pasientgruppen, både ved å tørre å se og ved å tåle pasientens skam.

Når vanlig poliklinisk behandling ikke er tilstrekkelig, kan et mer intensivt tilbud være nødvendig.

En effektiv behandlingsplan krever kreativitet, nysgjerrighet og fleksibilitet hos hjelpeapparatet, og bidrar til en felles retning i samarbeidet mot tilfriskning.

Når muligheten byr seg, bør vi strekke oss langt for å bidra til gjenoppretting av kontakt med omsorgspersonene.

Hypnose kan alene eller i kombinasjon med farmakologisk behandling bety mye for opplevd smerte, engstelse – og motivasjon og effekt av behandling.

Den nye forståelsen av symptompersepsjon åpner flere veier til bedring.

Når barnets liv er i fare og umulige valg skal tas, er faren for konflikter i behandlingen stor. Med konkrete grep kan psykologen styrke samarbeidet med foreldrene.

En fleksibel og transparent veksling mellom intervensjoner fra ulike behandlingsmetoder er nyttig i smertebehandling.

To leketerapier illustrerer hvordan terapeuten kan delta i barnets tydeliggjøringsprosess gjennom prøving og feiling og brudd og reparasjon.