Reelle vansker

Sannheten er selvsagt ikke svart-hvitt. Professorer flest er ålreite folk, og mange stipendiater trives på jobben. Ifølge et nylig publisert arbeidsnotat fra Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), laget på bestilling fra Forskerforbundet, sier de fleste seg fornøyde med å jobbe i akademia (Drange, 2026). Det utelukker imidlertid ikke at stipendiater også har det ganske vanskelig i doktorgradsperioden. Som professor Krister Westlye Fjermestad (2026) skriver, er det allerede godt dokumentert fra internasjonal forskning at angst og depresjon er mer utbredt blant stipendiater enn blant andre høyt utdannede arbeidstakere.

NIFU-undersøkelsen (N = 3366) finner også at stipendiater og postdoktorer her til lands er mer plaget av angst, nervøsitet og rastløshet enn resten av befolkningen og andre ansatte på universitetet (Drange, 2026). Et flertall av stipendiatene (64 %) og postdoktorene (61 %) oppgir at plagene helt eller delvis skyldes forhold på arbeidsplassen.

Slike funn må tas på blodig alvor. Spesielt når cirka én fjerdedel av stipendiatene aldri fullfører doktorgraden (Svendby, 2025). Dersom universitetsledelse, professorer eller andre sentrale figurer i akademia konsekvent avviser at problemene finnes, vil det heller ikke være mulig å bedre arbeidsbetingelsene.

Tiltak for en bedre hverdag

Vår avdelingsleder tar dette på alvor. Ledelsen ved Psykologisk institutt (PSI), Universitetet i Oslo, jobber aktivt med å forbedre arbeidsbetingelsene for stipendiatene (Martinsen, 2026). Men dette betyr ikke at stipendiatordningen er uten utfordringer. Sammen kan vi bidra til å gjøre arbeidshverdagen til stipendiatene bedre.

Jeg foreslår følgende tiltak:

• Det jobbes aktivt for å tydeliggjøre skillet mellom personalansvar og prosjekttilhørighet.

• Det etableres en kultur for å bytte veileder (uten å supplere med bi-veiledere).

• Det lages skriftlige avtaler om forfatterskap (i henhold til Vancouver-retningslinjene) og immaterielle rettigheter.

• Gjennomførbarhet av ph.d.-prosjektet (herunder tidsplan) vurderes kritisk, dersom dette ikke er gjort før oppstart av prosjektet.

• Det jobbes med å utvikle en samtale- og meklingsmetodikk til bruk i saker der det er konflikt mellom stipendiat og veileder.