Forskning og erfaring tilsier at programmet har betydning for familier og ansatte og en berettiget plass i hjelpetjenestene.
Kunstig intelligens kan gi rom for klinisk refleksjon.
Det er faglig uforsvarlig å ikke satse på kompetanse i kommunene og på kommunale lavterskeltilbud.
Kunnskap fra beslutningspsykologi kan være til hjelp når spørsmål om meldeplikt og informasjonsdeling skal vurderes.
Vi trenger en bærekraftig testpolitikk, ikke bare en løsning på normkonflikten med Pearson.
I stedet for hjernesykdom må menneskelig atferd forstås som kommunikasjon.
Å gi tredjepart innsyn i klientens helseopplysninger krever etisk refleksjon om konsekvensene.
Psykologer må beskytte det mest private rommet vi har.
Lavterskeltilbud og flere psykologer i kommunen gir ikke uten videre bedre psykisk helse.
Påstanden om at mennesker med psykiske lidelser har en hjernesykdom mangler kunnskapsgrunnlag.
Psykologforeningen jobber for at alle skal ha likeverdig tilgang til psykisk helsehjelp.
Hvilke avveiinger trengs når det fortrolige står i konflikt med hensynet til andres sikkerhet?
Uten etterprøvbare premisser mister testene vitenskapelig verdi.
En metafor om en «falsk alarm» blir ikke til en dokumentert sykdomsmekanisme bare fordi den er lett å forstå.
Barn må tilbys mer enn lovregulering og styring av skjermbruk.
Foreningens tilrådninger fremstår uten faglige overveielser og prioriteringer.
Nina Haarklou og jeg har ulik oppfatning av hva som skaper den gode offentlige samtalen.
Den løsslupne anvendelsen av sykdomsbegrepet i somatikken bør ikke adopteres av psykisk helsevern.
Podkasten «Snakk med Silje» skaper en fagetisk betenkelig ramme av troverdighet.
Psykologer har mye å bidra med i møte med konspirasjonsteorier og autoritære krefter.
